Åpenbaringen 12:1–17
12 Et stort tegn viste seg i himmelen: En kvinne+ var kledd i solen, og hun hadde månen under sine føtter og en krone av tolv stjerner på hodet.
2 Hun var gravid, og hun ropte i veer og fødselssmerter.
3 Det viste seg også et annet tegn i himmelen – en stor, ildrød drage+ med sju hoder og ti horn. På hodene hadde den sju kroner.*
4 Med halen drar den med seg en tredjedel av himmelens stjerner,+ og den kastet dem ned til jorden.+ Og dragen ble stående foran kvinnen+ som skulle føde, slik at den kunne sluke barnet hennes når hun hadde født.
5 Så fødte hun en sønn,+ en gutt, som skal gjete alle nasjonene med jernstav.+ Og barnet hennes ble rykket bort til Gud og til hans trone.
6 Og kvinnen flyktet ut i ødemarken, der hun har et sted som Gud har gjort i stand, og der skulle hun få mat i 1260 dager.+
7 Det brøt ut krig i himmelen: Mikael*+ og hans engler kjempet mot dragen, og dragen og dens engler kjempet,
8 men de* ble beseiret, og det fantes ikke lenger noe sted for dem i himmelen.
9 Og den store dragen+ ble kastet ned, den opprinnelige slangen,+ han som kalles Djevelen+ og Satan,+ og som villeder hele den bebodde jord.+ Han ble kastet ned til jorden,+ og hans engler ble kastet ned med ham.
10 Jeg hørte en høy røst i himmelen si:
«Nå er frelsen+ og makten og riket som tilhører vår Gud,+ blitt til virkelighet, og hans Kristus har begynt å bruke sin myndighet. For han som anklager våre brødre, er blitt kastet ned, han som anklager dem dag og natt framfor vår Gud!+
11 Og de har seiret over ham+ på grunn av Lammets blod+ og på grunn av det budskapet de vitnet om,+ og de elsket ikke sin sjel,*+ selv ikke når de sto overfor døden.
12 Derfor gled dere, dere himler og dere som bor i dem! Men stakkars* jorden og havet,+ for Djevelen har kommet ned til dere, og han er rasende, for han vet at han har kort tid igjen.»+
13 Da dragen så at den var kastet ned til jorden,+ forfulgte den kvinnen+ som hadde født guttebarnet.
14 Men kvinnen fikk de to vingene til den store ørnen,+ så hun kunne fly ut i ødemarken til sitt sted, der hun skal få mat i en tid og tider og en halv tid,*+ borte fra slangen.+
15 Og ut av munnen spydde slangen vann som en elv etter kvinnen for å drukne henne ved hjelp av elven.
16 Men jorden kom kvinnen til hjelp: Den åpnet munnen og slukte elven som dragen hadde spydd ut av sin munn.
17 Dragen ble rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot dem som er igjen av hennes avkom,*+ de som holder Guds bud og har fått i oppdrag å vitne om Jesus.+
Fotnoter
^ El.: «kongelige hodebånd». Bokst.: «diademer».
^ Betyr «hvem er lik Gud?»
^ El. muligens: «den», dvs. dragen.
^ El.: «sitt liv». Se Ordforklaringer.
^ El.: «ve». Se Ordforklaringer.
^ Dvs. tre og en halv tid.
^ El.: «ætt».