1. Mosebok 12:1–20
12 Og Jehova sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slektningene dine og fra din fars hus til det landet som jeg skal vise deg.+
2 Jeg skal gjøre deg til en stor nasjon. Jeg skal velsigne deg, og jeg skal gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse for andre.+
3 Jeg skal velsigne dem som velsigner deg, og jeg skal forbanne den som forbanner deg,+ og alle jordens slekter skal bli velsignet* gjennom deg.»+
4 Da dro Abram av sted, akkurat som Jehova hadde sagt til ham, og Lot dro sammen med ham. Abram var 75 år da han forlot Karan.+
5 Abram tok med seg sin kone Sarai+ og sin nevø* Lot+ og alle de eiendelene som de hadde samlet seg,+ og de folkene som de hadde skaffet seg i Karan, og de dro av sted mot landet Kạnaan.+ Da de kom til Kạnaan,
6 reiste Abram gjennom landet helt til et sted som het Sikem,+ nær Mores store trær.+ På den tiden bodde kanaaneerne i landet.
7 Jehova viste seg så for Abram og sa: «Til dine etterkommere*+ skal jeg gi dette landet.»+ Da bygde han et alter der for Jehova, som hadde vist seg for ham.
8 Senere flyttet han derfra til fjellområdet øst for Betel+ og slo opp teltet sitt mellom Betel i vest og Ai+ i øst. Der bygde han et alter for Jehova+ og begynte å påkalle Jehovas navn.+
9 Siden brøt Abram opp, og han flyttet leiren sin fra sted til sted mens han reiste mot Negev.+
10 Nå ble det matmangel i landet, og Abram dro ned mot Egypt for å bo der en stund,*+ for matmangelen var alvorlig.+
11 Like før han dro inn i Egypt, sa han til sin kone Sarai: «Hør på meg, er du snill. Jeg vet jo hvor vakker du er.+
12 Når egypterne får se deg, vil de helt sikkert si: ‘Det er hans kone.’ Så kommer de til å drepe meg, men la deg leve.
13 Vær så snill å si at du er søsteren min, så det kan gå meg godt på grunn av deg og jeg får beholde livet.»+
14 Så snart Abram dro inn i Egypt, la egypterne merke til at kvinnen var veldig vakker.
15 Også faraos fyrster så henne, og de priste hennes skjønnhet overfor farao. Dermed ble kvinnen hentet til faraos hus.
16 Han behandlet Abram godt på grunn av henne, og han fikk sauer, kveg, kameler, eselhingster og eselhopper og tjenere og tjenestekvinner.+
17 Men Jehova lot store plager ramme farao og hans husstand på grunn av Sarai, Abrams kone.+
18 Da kalte farao Abram til seg og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
19 Hvorfor sa du at hun er din søster?+ Nå var det like før jeg tok henne til kone. Her har du din kone. Ta henne og gå!»
20 Så ga farao mennene sine instrukser om hva de skulle gjøre med Abram, og de sendte ham av gårde sammen med hans kone og alt det han hadde.+
Fotnoter
^ El.: «skal oppnå en velsignelse».
^ El.: «brorsønn».
^ El.: «ditt avkom; din ætt».
^ El.: «bo der som utlending».