1

• Hoseas kone og de barna hun får (1–9)

  • Jisreel (4), Lo-Ruhama (6) og Lo-Ammi (9)

• Håp om gjenopprettelse og enhet (10, 11)

2

• Det utro Israel straffet (1–13)

• Jehova villig til å bli Israels ektemann igjen (14–23)

  • ‘Hun skal kalle meg «Min mann»’ (16)

3

• Hosea kjøper tilbake sin utro kone (1–3)

• Israel skal vende tilbake til Jehova (4, 5)

4

• Jehovas rettssak mot Israel (1–8)

  • Ingen kunnskap om Gud i landet (1)

• Israels avgudsdyrkelse og omfattende umoral (9–19)

  • Umoralens ånd fører folket vill (12)

5

• Dom over Efraim og Juda (1–15)

6

• Oppfordring til å vende tilbake til Jehova (1–3)

• Folkets flyktige lojalitet (4–6)

  • Lojal kjærlighet bedre enn slaktoffer (6)

• Folkets skammelige oppførsel (7–11)

7

• Efraims ondskap beskrevet (1–16)

  • Umulig å unnslippe Guds nett (12)

8

• Konsekvensene av avgudsdyrkelse (1–14)

  • De sår vind og høster storm (7)

  • Israel har glemt sin Skaper (14)

9

• Efraim forkastet av Gud på grunn av sine synder (1–17)

  • De viet seg til den skammelige avguden (10)

10

• Israel, en viltvoksende vinranke, skal bli ødelagt (1–15)

  • Såing og høsting (12, 13)

11

• Gud elsket Israel fra han var gutt (1–12)

  • «Fra Egypt kalte jeg min sønn» (1)

12

• Efraim må vende tilbake til Jehova (1–14)

  • Jakob kjempet med Gud (3)

  • Jakob gråt for å få Guds velvilje (4)

13

• Det avgudsdyrkende Efraim glemte Jehova (1–16)

  • «Død, hvor er din brodd?» (14)

14

• Oppfordring til å vende tilbake til Jehova (1–3)

  • Lovprisningsoffer fra lepper (2)

• Israel skal bli helbredet for sin illojalitet (4–9)