Jeremia 37:1–21
37 Kong Sidkịa,+ Josjịas sønn, begynte å regjere i stedet for Konja,*+ Jehọjakims sønn, for babylonerkongen Nebukadnẹsar gjorde ham til konge i Juda.+
2 Men verken han, tjenerne hans eller folket i landet hørte på de ordene Jehova talte gjennom profeten Jeremia.
3 Kong Sidkịa sendte Jẹhukal,+ Sjelẹmjas sønn, og presten Sefạnja,+ Maasẹjas sønn, til profeten Jeremia for å si: «Be for oss til Jehova vår Gud.»
4 Jeremia gikk fritt omkring blant folket, for han var ikke blitt satt i fengsel ennå.+
5 Nå hadde faraos hær dratt ut fra Egypt,+ og da kaldeerne, som holdt Jerusalem beleiret, fikk høre om det, trakk de seg tilbake fra Jerusalem.+
6 Så kom Jehovas ord til profeten Jeremia:
7 «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Dette er hva dere skal si til Judas konge, som har sendt dere for å rådspørre meg: «Faraos hær, som er på vei for å hjelpe dere, vil måtte vende tilbake til sitt eget land, Egypt.+
8 Og kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen. De skal innta den og brenne den ned.»+
9 Dette er hva Jehova sier: «Dere må ikke lure dere selv ved å si: ‘Kaldeerne kommer sikkert til å dra bort fra oss.’ For de kommer ikke til å dra bort.
10 Om dere så slo hele kaldeernes hær, som kjemper mot dere, og det bare ble noen hardt sårede menn igjen, ville disse reise seg fra teltene sine og brenne ned denne byen.»’»+
11 Da kaldeerhæren hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem på grunn av faraos hær,+
12 ville Jeremia dra fra Jerusalem til Benjamin-landet+ for å få sin arvedel der blant sitt folk.
13 Men da han kom til Benjamin-porten, møtte han lederen for vaktstyrken. Han het Jirịja og var sønn av Sjelẹmja, Hanạnjas sønn. Han grep profeten Jeremia og sa: «Du har tenkt å gå over til kaldeerne!»
14 Jeremia sa: «Det er ikke sant! Jeg har ikke tenkt å gå over til kaldeerne.» Men Jirịja hørte ikke på ham. Han arresterte Jeremia og førte ham inn til fyrstene.
15 Fyrstene ble rasende på Jeremia.+ De slo ham og sperret ham inne*+ i huset til sekretæren Jehọnatan, for det var gjort om til fengsel.
16 Jeremia ble plassert i et av fangehullene i kjelleren,* og der ble han sittende i mange dager.
17 Kong Sidkịa sendte så bud etter ham. På slottet stilte kongen ham spørsmål i all hemmelighet.+ Han spurte: «Er det noe ord fra Jehova?» Jeremia svarte: «Ja, det er det!», og han fortsatte: «Du skal bli gitt i hendene på Babylons konge!»+
18 Deretter sa Jeremia til kong Sidkịa: «Hvordan har jeg syndet mot deg og mot tjenerne dine og mot dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?
19 Hvor er nå profetene deres, de som profeterte for dere: ‘Babylons konge skal ikke komme mot dere og mot dette landet’?+
20 Hør nå, min herre konge. Måtte du lytte til min bønn om nåde. Ikke send meg tilbake til sekretæren Jehọnatans hus,+ for da kommer jeg til å dø der.»+
21 Da befalte kong Sidkịa at Jeremia skulle bli satt i varetekt i Vaktgården.+ Hver dag ble det gitt ham et rundt brød fra bakernes gate,+ helt til det var slutt på brødet i byen.+ Og Jeremia ble værende der i Vaktgården.
Fotnoter
^ Også kalt Jehojakin og Jekonja.
^ Bokst.: «satte ham i lenkehuset».
^ Bokst.: «i cisternehuset og i de hvelvede rommene».