Jesaja 62:1–12

62  For Sions skyld skal jeg ikke tie,+for Jerusalems skyld skal jeg ikke holde meg i ro,før hennes rettferdighet skinner som et klart lys+og hennes frelse brenner som en fakkel.+   «Nasjonene skal se din rettferdighet, du kvinne,+og alle konger din herlighet.+ Og du skal få et nytt navn,+et som Jehova selv velger.   Du skal bli en vakker krone i Jehovas hånd,en kongelig turban i din Guds hånd.   Du skal ikke lenger kalles en forlatt kvinne,+og ditt land skal ikke lenger kalles øde.+ Nei, du skal kalles Min elskede,+og ditt land skal kalles Den gifte kvinnen. For Jehova elsker deg,og ditt land skal være som en gift kvinne.   For slik en ung mann gifter seg med en jomfru,skal dine innbyggere* gifte seg med deg. Slik en brudgom gleder seg over sin brud,skal din Gud glede seg over deg.+   På dine murer har jeg satt ut vaktmenn, Jerusalem. De skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som taler om Jehova,unn dere ingen ro,   og la heller ikke ham få ro før han grunnfester Jerusalem,før han får hele jorden til å lovprise henne.»+   Jehova har sverget med sin høyre hånd, med sin sterke arm: «Jeg skal ikke lenger gi kornet ditt som mat til fiendene dine,og utlendinger skal ikke drikke din nye vin, som du har slitt for.+   Nei, de som høster kornet, skal spise det og lovprise Jehova,og de som plukker druene, skal drikke vinen i mine hellige forgårder.»+ 10  Dra ut, dra ut gjennom portene. Rydd vei for folket.+ Bygg, ja, bygg en landevei. Rens den for stein.+ Reis en signalstang* for folkene.+ 11  Til jordens ytterste ender har Jehova kunngjort: «Si til Sions datter: ‘Se! Din frelse kommer.+ Se! Han har belønningen med seg,og den lønnen han skal betale, er foran ham.’»+ 12  De skal kalles det hellige folket, de som Jehova har kjøpt tilbake,+og du skal kalles Den ettertraktede, Byen som ikke er forlatt.+

Fotnoter

Bokst.: «sønner».
El.: «et banner».

Studienoter

Multimedia