^{א [Alef]} 3  Jeg er en mann som har sett folk lide på grunn av hans vredes kjepp.  ²  Han har drevet meg ut og lar meg gå i mørke, ikke i lys.+  ³  Ja, han vender sin hånd mot meg gang på gang, dagen lang.+ ^{ב [Bet]  4}  Han har fått mitt kjøtt og min hud til å tæres bort. Han har knust knoklene mine.  ⁵  Han har beleiret meg, han har omringet meg med bitter gift+ og med vanskeligheter.  ⁶  Han har tvunget meg til å bo på mørke steder, lik dem som døde for lenge siden. ^{ג [Gimel]  7}  Han har murt meg inne, så jeg ikke kan flykte. Han har bundet meg med tunge kobberlenker.+  ⁸  Og når jeg desperat roper om hjelp, avviser* han min bønn.+  ⁹  Han har sperret mine veier med tilhogde steiner. Han har gjort mine stier krokete.+ ^{ד [Dalet] 10}  Han ligger på lur som en bjørn for å angripe meg, som en løve i bakhold.+ ¹¹  Han har tvunget meg av veien og revet meg i stykker,*han har lagt meg øde.+ ¹²  Han har spent* sin bue, og han stiller meg opp som mål for pilen. ^{ה [He] 13}  Han har gjennomboret mine nyrer med pilene* fra sitt kogger. ¹⁴  Jeg er blitt til latter for alle folkene, de synger om meg dagen lang. ¹⁵  Han har mettet meg med det som er bittert, og fylt meg med malurt.+ ^{ו [Waw] 16}  Han knuser tennene mine med grus,han får meg til å krype sammen i asken.+ ¹⁷  Du tar freden fra meg, jeg har glemt hvordan det er å ha det godt. ¹⁸  Jeg sa: «Min prakt har gått tapt, jeg håper ikke lenger på Jehova.» ^{ז [Zajin] 19}  Husk min nød og min hjemløshet,+ malurten og den bitre giften.+ ²⁰  Du* kommer til å huske det og bøye deg ned til meg.+ ²¹  Dette legger jeg meg på hjertet. Derfor vil jeg vente tålmodig på deg.+ ^{ח [Het] 22}  Det er på grunn av Jehovas lojale kjærlighet at vi ikke har gått til grunne,+for hans barmhjertighet tar aldri slutt.+ ²³  Den fornyes hver morgen,+ din trofasthet er stor.+ ²⁴  «Jehova er min andel»,+ har jeg sagt, «derfor vil jeg vente tålmodig på ham.»+ ^{ט [Tet] 25}  Jehova er god mot den som håper på ham,+ mot den som fortsetter å søke ham.+ ²⁶  Det er bra å vente i taushet*+ på å bli reddet av Jehova.+ ²⁷  Det er bra for en mann å bære åk i sin ungdom.+ ^{י [Jod] 28}  La ham sitte alene og være stille når Gud legger det på ham.+ ²⁹  La ham bøye seg og trykke ansiktet ned i støvet.+ Kanskje det fortsatt er håp.+ ³⁰  La ham vende kinnet til den som slår ham, la ham bli overøst med fornærmelser. ^{כ [Kaf] 31}  For Jehova vil ikke forkaste oss for alltid.+ ³²  Selv om han har forårsaket sorg, skal han også i sin store lojale kjærlighet vise barmhjertighet.+ ³³  For det å påføre menneskene sorg og smerte er ikke noe han ønsker å gjøre.+ ^{ל [Lamed] 34}  Å knuse alle jordens fanger+ under føttene, ³⁵  å nekte noen rettferdig behandling framfor Den Høyeste,+ ³⁶  å bedra noen i en rettssak– Jehova tolererer ikke slikt. ^{מ [Mem] 37}  Hvem kan vel befale noe og få det gjennomført, hvis ikke Jehova har sagt at det skal skje? ³⁸  Fra Den Høyestes munnkommer det ikke både ondt og godt. ³⁹  Hvorfor skulle en som lever, klage over konsekvensene av sin synd?+ ^{נ [Nun] 40}  La oss undersøke og granske våre veier,+ og la oss vende tilbake til Jehova.+ ⁴¹  La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen:+ ⁴²  «Vi har syndet og vært opprørske,+ og du har ikke tilgitt.+ ^{ס [Samek] 43}  Med vrede har du sperret vår adgang til deg,+uten medfølelse har du forfulgt oss og drept oss.+ ⁴⁴  Du har sperret adgangen til deg selv med en sky, så våre bønner ikke når fram.+ ⁴⁵  Du gjør oss til skrap og avfall blant folkene.» ^{פ [Pe] 46}  Alle våre fiender åpner munnen mot oss.+ ⁴⁷  Redsel og feller er blitt vår lodd+ – ødeleggelse og sammenbrudd.+ ⁴⁸  Tårer strømmer fra øynene mine på grunn av sammenbruddet til datteren, mitt folk.+ ^{ע [Ajin] 49}  Øynene mine gråter uten stans, uten opphold,+ ⁵⁰  helt til Jehova vender blikket ned fra himmelen og ser.+ ⁵¹  Det gjør meg vondt å se alle min bys døtre.*+ ^{צ [Tsade] 52}  Uten grunn har mine fiender jaktet på meg som en fugl. ⁵³  De har brakt mitt liv til taushet i gravens dyp, de kastet stein på meg. ⁵⁴  Vannet flommet over hodet mitt, og jeg sa: «Det er ute med meg!» ^{ק [Qof] 55}  Jeg ropte ditt navn, Jehova, fra gravens dyp.+ ⁵⁶  Lytt til meg! Lukk ikke øret for mitt rop om hjelp og lindring. ⁵⁷  Den dagen jeg ropte til deg, nærmet du deg. Du sa: «Vær ikke redd.» ^{ר [Resj] 58}  Du har ført min sak, Jehova, du har løskjøpt mitt liv.+ ⁵⁹  Du har sett hvilken urett jeg lider, Jehova. Jeg ber deg, gi meg rettferdighet!+ ⁶⁰  Du har sett hvor hevnlystne de er, alle deres onde planer mot meg. ^{ש [Sin] eller [Sjin] 61}  Du har hørt deres hån, Jehova, alle deres onde planer mot meg,+ ⁶²  ordene som kommer fra mine fienders lepper, og hvordan de hvisker om meg dagen lang. ⁶³  Se på dem! Enten de sitter eller står, gjør de narr av meg i sangene sine. ^{ת [Taw] 64}  Du kommer til å la dem få som fortjent, Jehova, for det de har gjort. ⁶⁵  Du kommer til å gjøre dem hardhjertede, det er din forbannelse over dem. ⁶⁶  I din vrede kommer du til å forfølge dem og utslette dem, Jehova, så de ikke lenger finnes under din himmel.