Jean Crespins bok om martyrer
Jean Crespins bok om martyrer
I 1546 ble 14 menn i Meaux i Frankrike funnet skyldige i kjetteri og dømt til å bli brent levende. Hva galt hadde de gjort? De hadde hatt møter i private hjem, bedt bønner, sunget salmer, holdt Herrens nattverd og erklært at de aldri ville godta «papistisk avguderi», det vil si pavenes avgudsdyrkelse.
På henrettelsesdagen utfordret en katolsk lærer som het François Picard, de domfelte ved å stille dem spørsmål om deres trosoppfatninger angående nattverden. De svarte ved å spørre ham ut om den katolske transsubstansiasjonslæren, som går ut på at brødet og vinen som blir brukt under nattverden, mirakuløst blir forvandlet til Jesu legeme og blod. ’Smaker brødet som kjøtt?’ spurte de. ’Eller vinen som blod?’
De 14 domfelte fikk ikke svar på spørsmålene sine, men ble bundet til påler og brent levende. De som ikke hadde fått tungen skåret av, sang salmer. Prester som stod rundt henrettelsesstedet, prøvde å overdøve dem ved å synge høyere enn dem. Dagen etter, på det samme stedet, erklærte Picard at de 14 var dømt til helvete for bestandig.
På 1500-tallet var Europa et farlig sted for religiøse dissentere. Mange som satte spørsmålstegn ved kirkens vedtatte læresetninger, ble utsatt for grusom behandling av sine religiøse motstandere. Én kilde til informasjon om slike lidelser er Jean Crespins bok Le Livre des martyrs (Martyrboken), som kom ut i Genève i Sveits i 1554. Den er også kjent som Histoire des martyrs (Martyrenes historie). *
En jurist slutter seg til reformasjonen
Crespin ble født rundt 1520 i den byen som nå heter Arras og ligger i Nord-Frankrike. Han studerte jus i Louvain i Belgia. Det var sannsynligvis mens han var der, at han for første gang fikk vite om ideene til dem som ønsket en reformasjon av kirken. I 1541 drog han til Paris for å arbeide som sekretær for en framstående jurist. Omtrent på samme tid ble han på Place Maubert i Paris vitne til brenningen av Claude Le Painctre, som var blitt dømt som kjetter. Crespin ble dypt imponert over den sterke troen til denne unge gullsmeden, som ble henrettet for det Crespin kalte «forkynnelse av sannheten for sine foreldre og venner».
Omtrent på denne tiden begynte Crespin å praktisere jus i sin fødeby. Men på grunn av sin nye tro ble han snart anklaget for kjetteri. For å unnslippe forfølgelse flyktet han til Strasbourg i Frankrike, og senere slo han seg ned i Genève i Sveits. Der var han sammen med personer som støttet reformasjonen. Han sluttet som jurist og ble boktrykker.
Crespin utgav religiøse verk skrevet av reformatorer, for eksempel Jean Calvin, Martin Luther, John Knox og Théodore de Bèze. Han trykte den delen av Bibelen som vanligvis kalles Det nye testamente, på gresk. Han trykte også hele Bibelen eller deler av den på engelsk, fransk, italiensk, latin og spansk. Det han imidlertid ble berømt for, var sin bok om martyrer. I den skrev han om mange som var blitt henrettet som kjettere mellom 1415 og 1554.
Formålet med en bok om martyrer
Mye av den litteraturen som reformatorene skrev, fordømte de katolske myndigheters brutalitet. Den oppmuntret folk ved å presentere protestantiske martyrers heltemot som en fortsettelse av det mot som tjenere for Gud hadde vist under lidelser i tidligere tider, deriblant kristne i det første århundre. For å gi sine protestantiske trosfeller gode forbilder laget Crespin en fortegnelse over dem som hadde lidd døden for sin tro. *
Crespins bok er en samling av skildringer av rettssaker og inkvisisjonsprosesser, øyenvitneberetninger og vitnesbyrd skrevet av de anklagede mens de satt fengslet. Crespin mente at de anklagedes tro var «verd å minnes for evig og alltid». Hans bok inneholder også brev som var skrevet for å oppmuntre dem som var fengslet. Noen av disse brevene er fulle av sitater fra Bibelen.
Mye av det stoffet i Crespins bok som dreier seg om lærespørsmål, fokuserer på velkjente kontroverser mellom katolikker og protestanter. Forfølgerne og de forfulgte diskuterte for eksempel skjærsilden, bruken av bilder i tilbedelsen, forbønn for de døde, om Jesu offer blir gjentatt under den katolske messen, og om paven er Guds representant.
Crespins bok om martyrer er et vitnesbyrd om den uenighet og intoleranse som kjennetegnet den voldspregede tiden den gangen. Selv om Crespin konsentrerte seg om katolikkenes forfølgelse av protestanter, bør vi ikke glemme at protestanter også til tider har forfulgt katolikker med omtrent samme grusomhet.
Opp gjennom historien har falsk religion gjort seg uren med «blod av profeter og av hellige og av alle dem som er blitt drept på jorden». Blodet av dem som Gud anerkjenner som sine trofaste martyrer, roper om hevn. (Åpenbaringen 6:9, 10; 18:24) Det er sannsynlig at noen av dem som led og døde for sin tros skyld på Jean Crespins tid, i all oppriktighet søkte etter religiøs sannhet.
[Fotnoter]
^ avsn. 5 En oversettelse til norsk av en av titlene på Crespins verk ville lyde omtrent slik: «Martyrbok, en fortegnelse over en rekke martyrer som har utholdt døden i vår Herre Jesu Kristi navn, fra Jan Hus fram til dette år, 1554.» Flere reviderte og utvidede utgaver med forskjellige titler og forskjellig innhold ble utgitt i løpet av Crespins levetid, og andre ble utgitt etter hans død.
^ avsn. 11 Samme år som Crespin utgav sin bok om martyrer, i 1554, kom det også ut to andre fortegnelser over martyrer. Den ene var på tysk og var skrevet av Ludwig Rabus, mens den andre var på latin og var skrevet av John Foxe.
[Bilde på side 12]
Tittelbladet til Crespins bok om martyrer (1564-utgaven)
[Bilde på side 13]
Henrettelse av protestanter, med den franske kong Henrik II og hans hoff som tilskuere
[Bilderettigheter på side 13]
Bilder, begge sidene: © Société de l’Histoire du Protestantisme Français, Paris
