«Jeg skulle bare hente posten min»

«JEG kommer aldri til å glemme den mandag formiddagen på postkontoret», forteller Andre, som er født i Sør-Afrika og bor i Namibia. «Stedet var stappfullt av folk. I nærheten av der jeg stod, så jeg en mistenkelig veske som ingen passet på. Jeg spurte etter posten min og gikk. Da jeg hadde kjørt i bare cirka tre minutter, hørte jeg en kraftig eksplosjon. Senere fikk jeg vite at en bombe hadde eksplodert bare et par meter fra der jeg hadde stått.»

«Jeg skulle bare hente posten min», sier Andre. «Da det senere gikk opp for meg at uskyldige mennesker, deriblant flere som jeg kjente, var blitt sprengt i filler, var det et stort sjokk. Jeg blir fortsatt skjelven når jeg tenker på det, selv om det er over 25 år siden det skjedde. Det hender at minnene fra det blodbadet jeg senere så, kommer tilbake, og da skjønner jeg hvor nær døden jeg var.»

Et globalt problem

Det kan være at du aldri kommer så nær et terrorangrep som det Andre gjorde, men du har sikkert ofte hørt om lignende hendelser som har funnet sted rundt omkring i verden. Flere og flere mennesker griper til vold i form av terrorhandlinger for å nå sine mål. – Se rammen «Hvem er terrorister?» på neste side.

En undersøkende journalist kom fram til at det i 1997 var «bare fire land som hadde vært utsatt for en vedvarende kampanje med selvmordsangrep». Men i 2008 hadde «mer enn 30 land på alle kontinenter med unntak av Australia og Antarktis . . . erfart de  ødeleggende konsekvensene av selvmordsangrep». Journalisten konkluderte med at slike angrep blir «utført av flere og flere organisasjoner, som dreper stadig flere mennesker hvert år». – The Globalization of Martyrdom.

Tenk på det bombeangrepet som det ble fortalt om i begynnelsen av artikkelen. Den gruppen som sa den hadde plassert bomben, så på seg selv som frihetskjempere. De kjempet for at landet deres skulle oppnå uavhengighet. Men hva er det som motiverer folk til å gjøre slike ting for å nå sine mål? Tenk over Hafenis tilfelle.

Hafeni, som er født i Zambia og vokste opp i flyktningleirer i noen av nabolandene, forteller: «Jeg var rasende over den brutale og urettferdige måten familien min og andre var blitt behandlet på.» Dette gjorde at han ble medlem av den militante gruppen som foreldrene hans tilhørte.

Hafeni sier videre om den tiden: «Den tristeste delen av historien var den følelsesmessige påkjenningen det var å leve som flyktning. Barn ble skilt fra mødrene, fedrene og søsknene sine. De som var gamle nok, var ute og kjempet. Mange av dem kom aldri tilbake. Jeg så aldri faren min, ikke engang på et bilde. Alt jeg visste, var at han hadde dødd i kampen. De følelsesmessige arrene har jeg den dag i dag.»

Det er tydelig at terrorisme er et sammensatt problem. Det at du får litt mer innsikt i årsakene, vil hjelpe deg til å forstå hva som må til hvis menneskeheten noen gang skal oppleve at det blir slutt på slik vold.

[Ramme/bilde på side 4]

HVEM ER TERRORISTER?

Forskeren Mark Juergensmeyer forklarer: «Om en bruker eller ikke bruker ordet ’terrorist’ i forbindelse med voldshandlinger, avhenger av om en mener at handlingene er berettigede. Bruken av ordet avhenger i stor grad av ens verdensoppfatning: Hvis man oppfatter verden som fredelig, fortoner voldshandlinger seg som terrorisme. Hvis man mener at verden er i krig, blir voldshandlinger kanskje betraktet som legitime.»

Når ordet «terrorist» blir brukt, har det altså ofte politiske undertoner. Mange grupper betrakter seg selv som frihetskjempere, ikke terrorister. Ifølge terrorforskeren Jessica Stern innebærer terrorisme (1) handlinger som er rettet mot ikke-stridende, og (2) bruk av vold for dramatikkens skyld, det vil si for å skape frykt. Det kan derfor sies at militære grupper – både opprørsstyrker og regjeringsstyrker – i mange tilfeller gjør bruk av terroristiske taktikker eller metoder.