Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

 Hva Bibelen sier

Er det bra å prøve å imponere andre med det man har?

Er det bra å prøve å imponere andre med det man har?

«Å smette inn i et par jeans av et bestemt merke eller et annet klesplagg av en merkevare kan løfte en som er usikker, opp fra det kjedelige og intetsigende til drømmebildet av å ‘være noe, og hvis du ikke tror meg, så bare se på merket’.» – Psykologen Chaytor D. Mason.

FOR å bli beundret er det noen som prøver å imponere andre med sine merkeklær og andre sterkt motepregede eiendeler. I ett asiatisk land, for eksempel, er det slik at de «nyrike elsker luksusvarer – importerte franske håndvesker, italienske sportsbiler – og ikke nok med det, de elsker å vise fram [rikdommen sin]», sies det i en artikkel i The Washington Post.

Det er naturligvis ikke noe galt i å nyte frukten av sitt arbeid. Bibelen sier: «Hvert menneske bør spise og drikke og se det som godt er, til gjengjeld for alt sitt harde arbeid. Det er Guds gave.» (Forkynneren 3:13) Men er det bra å prøve å imponere med, eller skryte av, våre eiendeler? Hva sier Bibelen?

«De rike har mange venner»

Hva slags venner kan de rike eller de som later som om de er rike, få når de prøver å imponere andre med sine eiendeler? Bibelen gir oss en ledetråd ved hjelp av disse kloke ordene om menneskets natur: «Ingen liker de fattige, ikke engang naboene deres, men de rike har mange venner.» – Ordspråkene 14:20, Good News Translation.

Poenget er dette: De «mange venner» som de rike har, er ikke så mye venner av de rike selv, men av det de eier. Det såkalte vennskapet er basert på egeninteresse, og det samme er deres smigrende tale. Bibelen kaller slik tale «et skalkeskjul for begjærlighet», eller grådighet. – 1. Tessaloniker 2:5.

Så spør deg selv: Hva slags venner vil jeg ha? Venner som er glad i meg for det jeg har, eller sanne venner, som er glad i meg for det jeg er? Bibelen viser at den måten vi oppfører oss på, kan ha mye å si for hva slags venner vi får.

«Visdommen er hos de beskjedne»

Et annet problem som er knyttet til det å prøve å imponere andre med sin rikdom, kommer tydelig til uttrykk i den bibelske beretningen om kong Hiskia, som levde i det gamle Jerusalem. En gang viste Hiskia «hele sitt skattkammer» til fremtredende menn fra Babylon. Den store rikdommen hans gjorde tydeligvis inntrykk på de besøkende. Men den kan også ha gitt næring til deres griskhet. Etter at de hadde dratt, sa Guds profet Jesaja modig til Hiskia hva som en dag skulle skje med alle skattene hans: «Alt . . . skal bli ført til Babylon.» Ikke noe skulle bli igjen. Disse ordene gikk i oppfyllelse! Flere år senere kom babylonerne tilbake og tok med seg alle de rikdommene som tilhørte Hiskias familie. – 2. Kongebok 20:12–17; 24:12, 13.

Slik er det også i dag. De som prøver å imponere andre med det de eier, risikerer å miste det, eller i hvert fall noe av det. I en rapport om kriminalitet og sikkerhet i Mexico stod det: «Iøynefallende framvisning av rikdom tiltrekker seg tyver i Mexico by. Hvis man går med dyre smykker og klokker og viser fram store beløp i kontanter, kan man tiltrekke seg uønsket  oppmerksomhet.» Hvor mye bedre er det ikke å følge Bibelens råd om ikke å «rose seg» av sin rikdom. (Jeremia 9:23) «Visdommen er hos de beskjedne», sier Ordspråkene 11:2.

Se andres gode egenskaper

I stedet for å ha en selvopptatt «se på meg»-holdning vil en som er beskjeden og ydmyk, glede seg over andres gode egenskaper og sterke sider. Bibelen sier: «Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.» (Filipperne 2:3, NO 1978/85) Den sier også: «La oss ikke bli selvopptatte, så vi egger hverandre til konkurranse og misunner hverandre.» – Galaterne 5:26.

Vil du ha venner som er glad i deg for det du har, eller venner som er glad i deg for det du er?

De som ønsker å gjøre Guds vilje, vet på lignende måte at uselviskhet og gjensidig respekt er grunnlaget for sant vennskap, og at et slikt vennskap ikke tar slutt selv om rikdommen tar slutt. Det blir tvert imot sterkere etter hvert som tiden går. «En sann venn viser alltid kjærlighet», sier Ordspråkene 17:17. En som er klok, bestreber seg framfor alt på å gjøre det som er etter Guds vilje. Han vet at Gud ikke lar seg imponere av et menneskes ytre, men at han ser på «hjertets skjulte menneske» – på det vi er i det indre. (1. Peter 3:4) En slik person går derfor inn for å utvikle de tiltalende egenskapene som kjennetegner det Bibelen kaller «den nye personlighet». (Efeserne 4:24) Noen av disse egenskapene blir omtalt i Mika 6:8: «Hva krever Jehova til gjengjeld av deg annet enn at du skal øve rett og elske godhet og vandre beskjedent med din Gud?»

I dagens verden står riktignok ikke beskjedenhet høyt i kurs, men det burde ikke overraske dem som studerer Bibelen. Hvorfor ikke? Bibelen sier at menneskene i «de siste dager» i det store og hele skulle være «griske, skrytende . . . innbilske . . . og oppblåst av stolthet». (2. Timoteus 3:1–5, Good News Translation) I en slik sosial setting vil de som prøver å imponere andre med det de har, føle seg helt hjemme. Gud oppfordrer oss imidlertid til å holde oss borte fra slike mennesker, for ellers vil vi bli som dem.