JOHN og familien hans bodde i en liten by i delstaten Gujarat i India. I slutten av 1950-årene ble Johns far døpt som et av Jehovas vitner. John, de fem søsknene hans og moren deres var ivrige katolikker og var imot farens tro.

En dag ba faren John om å levere en konvolutt til en venn i menigheten. Den morgenen fikk John et stygt kutt i fingeren mens han åpnet en stor hermetikkboks. Men siden han ville gjøre som faren hadde bedt ham om, bandt han en fille rundt den blødende fingeren og gikk av sted for å levere konvolutten.

Da John kom fram til adressen, traff han kona til farens venn. Hun var også et av Jehovas vitner. Da hun tok imot konvolutten, la hun merke til at John hadde skadet fingeren, og tilbød seg å hjelpe ham. Hun tok fram førstehjelpsutstyret sitt, renset såret og bandasjerte fingeren. Så laget hun en kopp te til ham. Og mens hun gjorde alt dette, snakket hun vennlig med ham om Bibelen.

Det at søsteren var så vennlig, gjorde at Johns fordommer mot Jehovas vitner begynte å bli brutt ned, så han spurte henne om to emner som han og faren hadde ulikt syn på, nemlig om Jesus er Gud, og om kristne bør be til Maria. Søsteren var ikke indisk, men hun hadde lært seg gujarati, som var Johns morsmål. Hun svarte på spørsmålene hans ut fra Bibelen og ga ham den lille brosjyren «Dette gode budskap om riket».

Da John senere leste brosjyren, følte han at han for første gang ble kjent med Bibelens sannhet. Han oppsøkte presten sin og stilte ham de samme to spørsmålene. Presten ble rasende, kastet en bibel på ham og ropte: «Du har blitt Satan! Vis meg hvor i Bibelen det står at Jesus ikke er Gud. Og vis meg hvor det står at du ikke skal be til Maria. Vis meg det!» John ble så sjokkert over prestens oppførsel at han sa til ham: «Jeg kommer aldri mer til å sette min fot i en katolsk kirke.» Og det gjorde han aldri!

John begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, tok imot sannheten og begynte å tjene Jehova. Med tiden gjorde flere andre i familien hans det samme. John har fortsatt et arr på høyre pekefinger, der han kuttet seg for snart 60 år siden. Han tenker med glede tilbake på den ene gode gjerningen som førte til at han valgte å bruke livet sitt i tjenesten for Jehova. – 2. Kor 6:4, 6.