1. Hvorfor bør vi ta imot tukt fra Jehova?

KONG SALOMO i det gamle Israel oppgir en god grunn for oss alle til å ta imot tukt fra Jehova. Han sier: «Forkast ikke Jehovas tukt, min sønn; og avsky ikke hans irettesettelse, for den som Jehova elsker, irettesetter han, slik som en far gjør med en sønn som han har behag i.» (Ordspråkene 3: 11, 12) Ja, din himmelske Far tukter deg fordi han elsker deg.

2. Hvordan blir «tukt» forklart, og hvordan kan man bli tuktet?

² Med «tukt» siktes det til tilrettevisning, korrigerende opplæring og undervisning. Apostelen Paulus skrev: «Ingen tukt [synes] i øyeblikket å være til glede, men til sorg; men etterpå gir den dem som er blitt oppøvd ved den, fredelig frukt, nemlig rettferdighet.» (Hebreerne 12: 11) Det at du tar imot og anvender tukt fra den hellige Gud, Jehova, kan hjelpe deg til å følge en rettskaffen handlemåte og dermed komme i et nærere forhold til Jehova. (Salme 99: 5) Tilrettevisningen kan bli gitt gjennom trosfeller, gjennom noe man lærer på kristne møter, og gjennom studium av Guds Ord og publikasjonene fra «den trofaste forvalter». (Lukas 12: 42—44) Du kan virkelig være takknemlig når du blir gjort oppmerksom på noe du trenger å korrigere. Men hva slags tukt kan det være behov for hvis det er blitt begått en alvorlig synd?

3. Når er det aktuelt med eksklusjon?

³ Jehova Guds tjenere studerer Bibelen og kristne publikasjoner. Jehovas normer blir drøftet på møtene og stevnene deres. De kristne vet derfor hva Jehova forventer av  dem. Det er bare hvis et medlem av menigheten gjør seg skyldig i en alvorlig synd uten å angre, at han eller hun blir ekskludert.

4, 5. Hvilket bibelsk eksempel på eksklusjon blir nevnt her, og hvorfor ble menigheten formant til å gjenoppta mannen?

⁴ Tenk over et eksempel fra Bibelen på en som ble ekskludert. Menigheten i Korint tolererte ’en slik utukt som ikke engang forekom blant nasjonene: at en mann hadde sin fars hustru’. Paulus formante korinterne til å overgi «et slikt menneske til Satan til kjødets tilintetgjørelse, for at ånden [skulle] bli frelst». (1. Korinter 5: 1—5) Ved at overtrederen ble ekskludert og dermed overgitt til Satan, ble han igjen en del av Satans verden. (1. Johannes 5: 19) I og med at han ble utelukket, ble et ondt, kjødelig element fjernet fra menigheten, og menighetens gudgitte «ånd», dens framherskende holdning, ble bevart. — 2. Timoteus 4: 22; 1. Korinter 5: 11—13.

⁵ Ikke så lenge etter formante Paulus de kristne i Korint til å gjenoppta overtrederen i menigheten. Hvorfor? Det var for at de ikke skulle «bli overlistet av Satan,» sa Paulus. Mannen hadde tydeligvis angret og ordnet opp i livet sitt. (2. Korinter 2: 8—11) Hvis korinterne nektet å gjenoppta den angrende mannen, ville Satan overliste dem i den forstand at de ville være så harde og uvillige til å tilgi som Satan ønsket at de skulle være. Høyst sannsynlig var de snare med å «tilgi og trøste» den angrende mannen. — 2. Korinter 2: 5—7.

6. Hva kan oppnås ved eksklusjon?

⁶ Hva blir oppnådd ved eksklusjon? Jehovas hellige navn blir bevart rent for vanære, og hans folks gode omdømme blir beskyttet. (1. Peter 1: 14—16) Når en overtreder som ikke angrer, blir fjernet fra menigheten, blir Guds normer opprettholdt, og menighetens åndelige renhet blir bevart. Det kan også få den som ikke angrer, til å komme til fornuft.

7. Hvilken virkning hadde det på David at han lot være å bekjenne sine overtredelser?

⁷ De fleste som har begått en alvorlig synd, angrer oppriktig og blir ikke ekskludert fra menigheten. Men det er ikke nødvendigvis lett å angre oppriktig. Tenk over Israels kong David, som skrev Salme 32. Den sangen viser at David en tid lot være å bekjenne alvorlige synder, sannsynligvis de han hadde begått i forbindelse med Batseba. De kvalene han led på grunn av sine synder, tappet ham for krefter, på samme måte som et tre mister saft i sommerens tørre hete. David led fysisk og mentalt, men da han bekjente sine overtredelser, tilgav Jehova ham. (Salme 32: 3—5) David sang så: «Lykkelig er det menneske som Jehova ikke tilregner misgjerning.» (Salme 32: 1, 2) Det var virkelig godt for ham å erfare Guds barmhjertighet.

8, 9. Hvordan kommer anger til uttrykk, og hvor viktig er anger i forbindelse med at en som er ekskludert, blir gjenopptatt?

⁸ En overtreder må altså angre for å bli vist barmhjertighet. Men verken skamfølelse eller frykt for å bli avslørt er anger. Slik uttrykket «anger» blir brukt i Bibelen, innebærer det en sinnsendring med hensyn til en urett atferd på grunn av en følelse av sorg. En som angrer, har «et sønderbrutt og knust hjerte» og ønsker å ’rette det urette’ hvis det er mulig. — Salme 51: 17; 2. Korinter 7: 11.

⁹ Anger er en svært viktig faktor når det skal avgjøres om en som er ekskludert, skal bli gjenopptatt i den kristne menighet. En som er ekskludert, blir ikke automatisk gjenopptatt i menigheten etter at det er gått en viss tid. Hans hjertetilstand må gjennomgå en stor forandring før han kan bli gjenopptatt. Han må innse alvoret i sin synd og forstå hvilken vanære han har brakt over Jehova og menigheten. Overtrederen må angre, be oppriktig om tilgivelse og rette seg etter Guds rettferdige krav. Når han søker om å bli gjenopptatt, bør han kunne bevise at han har  angret, og at han gjør «gjerninger som passer for anger». — Apostlenes gjerninger 26: 20.

10, 11. Hvorfor bør vi ikke prøve å skjule en synd?

¹⁰ En som har syndet, tenker kanskje: «Hvis jeg forteller noen om min synd, er jeg kanskje nødt til å svare på pinlige spørsmål, og kanskje jeg blir ekskludert. Men hvis jeg holder det for meg selv, kan jeg unngå det, og ingen i menigheten vil noen gang få vite noe.» En som tenker slik, glemmer å ta noen viktige faktorer i betraktning. Hvilke er det?

¹¹ «Jehova er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlig godhet og sannhet; han bevarer kjærlig godhet mot tusener og tilgir misgjerning og overtredelse og synd.» Men han tilretteviser likevel sitt folk «i passende grad». (2. Mosebok 34: 6, 7; Jeremia 30: 11) Hvis du skulle komme til å begå en alvorlig synd, hvordan skulle du da kunne erfare Guds barmhjertighet hvis du prøvde å skjule synden? Jehova vet om den, og han er ikke en som rett og slett ser gjennom fingrene med overtredelser. — Ordspråkene 15: 3; Habakkuk 1: 13.

12, 13. Hva kan bli resultatet hvis man prøver å skjule en synd?

¹² Hvis du har begått en alvorlig synd, kan det at du bekjenner den, hjelpe deg til å få god samvittighet igjen. (1. Timoteus 1: 18—20) Hvis du på den annen side unnlater å tilstå den, kan det resultere i en besmittet samvittighet, som igjen kan føre til at du begår enda flere synder. Husk at du ikke bare har syndet mot et annet menneske eller mot menigheten. Du har syndet mot Jehova. Salmisten sang: «Jehova — i himlene er hans trone. Hans øyne ser, hans strålende øyne gransker menneskesønnene. Jehova selv gransker den rettferdige så vel som den onde.» — Salme 11: 4, 5.

¹³ Jehova vil ikke velsigne en som skjuler alvorlige synder og prøver å forbli en del av den rene, kristne menighet. (Jakob 4: 6) Så hvis du har begått en synd og ønsker å gjøre det som er rett, må du ikke nøle med å komme med en ærlig bekjennelse. Ellers vil du gå og ha dårlig samvittighet, særlig når du leser eller hører veiledning om slike alvorlige saker. Hva om Jehova skulle trekke sin ånd tilbake fra deg, slik han gjorde i tilfellet med Saul? (1. Samuelsbok 16: 14) Uten Jehovas ånd kunne du komme til å begå enda alvorligere synder.

14. Hvorfor bør en overtreder følge veiledningen i Jakob 5: 14, 15?

¹⁴ Hva bør så en angrende overtreder gjøre? «La ham kalle til seg menighetens eldste, og la dem be over ham og gni ham inn med olje i Jehovas navn. Og troens bønn skal gjøre den som ikke føler seg vel, frisk, og Jehova skal reise ham opp.» (Jakob 5: 14, 15) Det å henvende seg til de eldste er ett skritt en kan ta for å frambringe «frukt som passer for anger». (Matteus 3: 8) Disse trofaste og omtenksomme mennene vil «be over ham og gni ham inn med olje i Jehovas navn». Som lindrende olje kan den bibelske veiledningen de kommer med, vise seg å være lindrende og trøsterik for en som virkelig angrer. — Jeremia 8: 22.

15, 16. Hvordan etterligner kristne eldste Guds omsorg, som er beskrevet i Esekiel 34: 15, 16?

¹⁵ Jehova, vår Hyrde, foregikk med et kjærlig eksempel da han befridde jødene fra babylonsk fangenskap i 537 fvt., og da han utfridde det åndelige Israel av «Babylon den store» i 1919. (Åpenbaringen 17: 3—5; Galaterne 6: 16) Han oppfylte dermed sitt løfte: «Jeg skal selv fø mine sauer, og jeg skal selv la dem legge seg ned . . . Den bortkomne skal jeg lete etter, og den bortdrevne skal jeg føre tilbake, og den som har brukket noe, skal jeg forbinde, og den syke skal jeg styrke.» — Esekiel 34: 15, 16.

¹⁶ Jehova fødde sine symbolske sauer, lot dem legge seg ned i trygghet og lette etter de bortkomne. På lignende måte passer kristne  hyrder på at de som tilhører Guds hjord, er åndelig velnærte og trygge. De eldste leter etter sauer som forviller seg bort fra menigheten. På samme måte som Jehova ’forbandt den som hadde brukket noe’, vil tilsynsmenn «forbinde» sauer som er blitt såret av noens ord eller av sine egne handlinger. Og slik som Gud ’styrket den syke’, hjelper de eldste dem som er blitt åndelig syke, kanskje på grunn av overtredelser de har begått.

17. Hvorfor bør vi ikke nøle med å søke åndelig hjelp hos de eldste?

¹⁷ De eldste retter seg med glede etter denne veiledningen: «Fortsett å vise barmhjertighet . . . , og gjør det med frykt.» (Judas 23) Noen kristne har begått alvorlig synd ved å gjøre seg skyldig i seksuell umoral. Men hvis de virkelig angrer, kan de vente å bli behandlet på en barmhjertig og kjærlig måte av eldste som er ivrige etter å hjelpe dem åndelig sett. Paulus sa om slike menn, deriblant seg selv: «Ikke slik at vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere på deres glede.» (2. Korinter 1: 24) Nøl derfor aldri med å søke åndelig hjelp hos dem.

18. Hvordan behandler de eldste trosfeller som har gjort noe galt?

¹⁸ Hvis du har begått en alvorlig synd, hvorfor kan du da ha tillit til de eldste? Fordi de først og fremst er hyrder for Guds hjord. (1. Peter 5: 1—4) Ingen kjærlig hyrde vil slå et føyelig lam som breker fordi det har skadet seg. Når de eldste har å gjøre med trosfeller som har gjort noe galt, er det derfor ikke det å utmåle straff som er i fokus, men synden og åndelig helbredelse, der det er mulighet for det. (Jakob 5: 13—20) De eldste må dømme med rettferdighet og «behandle hjorden med skånsomhet». (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30; Jesaja 32: 1, 2) I likhet med alle andre kristne skal de eldste «øve rett og elske godhet og vandre beskjedent» med Gud. (Mika 6: 8) Slike egenskaper er helt nødvendige når de skal treffe avgjørelser som berører livet og den hellige tjenesten til «sauene på [Jehovas] beite». — Salme 100: 3.

19. I hvilken ånd forsøker kristne eldste å korrigere noen?

¹⁹ Kristne hyrder er utnevnt av den hellige ånd og prøver å la seg lede av den. Hvis «et menneske begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det» — som om han ble tatt i ikke å være på vakt — forsøker slike åndelig kvalifiserte menn «i en mildhetens ånd . . .  å bringe et slikt menneske i den rette tilstand». (Galaterne 6: 1; Apostlenes gjerninger 20: 28) De eldste forsøker altså på en mild måte å korrigere vedkommendes tankegang, samtidig som de holder fast ved Guds normer. Det er omtrent som når en hensynsfull lege forsiktig setter sammen en brukket knokkel for å unngå å volde pasienten unødig smerte, men samtidig gjør noe for å rette på problemet. (Kolosserne 3: 12) Ettersom de eldste benytter bønn og anvender Bibelen for å avgjøre om det skal bli vist barmhjertighet eller ikke, vil deres avgjørelse gjenspeile Guds syn på saken. — Matteus 18: 18.

20. Når kan det være nødvendig å gi en opplysning til menigheten om at en bestemt person er blitt irettesatt?

²⁰ Hvis en overtredelse er godt kjent eller helt sikkert kommer til å bli kjent, vil det sannsynligvis være passende at det blir gitt en opplysning til menigheten for å beskytte dens omdømme. Det vil også bli gitt en opplysning hvis menigheten trenger å bli underrettet. I den perioden da en som er blitt irettesatt av et domsutvalg, kommer seg igjen åndelig sett, kan han sammenlignes med en som er i ferd med å bli bra igjen etter en skade, en skade som midlertidig begrenser hans aktivitetsnivå. I en periode vil det mest sannsynlig være bra for den angrende å lytte, snarere enn å kommentere, på møtene. De eldste ordner kanskje med at noen studerer Bibelen med ham for å styrke ham der han er svak, slik at han igjen kan bli ’sunn i troen’. (Titus 2: 2) Alt dette blir gjort i kjærlighet og ikke for å straffe den som har gjort noe galt.

21. Hvordan kan noen overtredelser håndteres?

²¹ De eldste kan gi åndelig hjelp på forskjellige måter. Sett at en bror som tidligere hadde alkoholproblemer, drikker for mye én eller to ganger når han er alene hjemme. Eller kanskje en som for lenge siden sluttet å bruke tobakk, i et øyeblikks svakhet røyker én eller to ganger når han er for seg selv. Selv om han har bedt til Gud og tror at han har fått hans tilgivelse, bør han søke hjelp hos en eldste, slik at synden ikke blir en vane. Én eller to eldste kan håndtere saken, men vil informere den presiderende tilsynsmann, for det kan være andre faktorer inne i bildet.

22, 23. Hvorfor bør du fortsette å ta imot tukt fra Jehova?

²² Hver enkelt kristen må høre på tukt fra Jehova for å få hans godkjennelse. (1. Timoteus 5: 20) Så legg deg på hjerte den tilrettevisningen du måtte få når du studerer Bibelen og kristne publikasjoner, og når du lytter til veiledning som blir gitt på møter og stevner blant Jehovas folk. Fortsett å være årvåken med hensyn til det å gjøre Jehovas vilje. Tukt fra Jehova vil da hjelpe deg til å vedlikeholde en sterk, murlignende åndelig beskyttelse mot synd.

²³ Det at du tar imot tukt fra Gud, vil hjelpe deg til å forbli i hans kjærlighet. Det er sant at enkelte er blitt ekskludert fra den kristne menighet, men det trenger ikke å skje med deg hvis du ’vokter ditt hjerte’ og ’vandrer som en vis person’. (Ordspråkene 4: 23; Efeserne 5: 15) Hvis du nå er ekskludert, hvorfor ikke da ta skritt for å bli gjenopptatt? Gud ønsker at alle som har innviet seg til ham, skal tjene ham trofast og med «hjertets glede». (5. Mosebok 28: 47) Det kan du gjøre i all evighet hvis du alltid tar imot tukt fra Jehova. — Salme 100: 2.