1. Hvordan viste en løper at hun var en som ikke lett gav opp?

HELT fra tidlig i tenårene var Mary Decker kjent som en løper i verdensklasse. Hun var favoritt til å vinne gullmedaljen i 3000-meterfinalen under de olympiske sommerlekene i 1984. Men hun kom aldri over mållinjen. Hun snublet i benet til en annen løper, slik at hun falt i bakken og plutselig lå utenfor banen. Hun var skadet og ble gråtende båret ut. Men Mary var ikke en som lett gav opp. Mindre enn et år senere var hun i konkurranseform igjen og satte ny verdensrekord på en engelsk mil.

2. Hva slags løp deltar sanne kristne i, og hva må vi fokusere på?

²Som kristne deltar vi i et løp – et symbolsk løp. Det vi må fokusere på, er å løpe slik at vi vinner. Dette er ikke et sprintløp, der hurtighet er det viktigste. Men det er avgjort heller ikke et joggeløp med mange pauser. Det kan derimot sammenlignes med et maratonløp, der utholdenhet er nødvendig for å vinne. Apostelen Paulus brukte illustrasjonen med en løper da han skrev sitt første brev til de kristne i Korint, en by som var kjent for sine idrettskonkurranser. Han skrev: «Vet dere ikke at løperne i et løp alle sammen løper, men bare én får seiersprisen? Løp på en slik måte at dere kan vinne den.» – 1. Kor 9:24.

3. Hvem kan vinne det løpet som fører til evig liv?

³Bibelen oppfordrer oss til å løpe dette billedlige løpet. (Les 1. Korinter 9:25–27.) Seiersprisen er evig liv, enten i himmelen for salvede kristne eller på jorden for resten av deltakerne. En forskjell mellom dette løpet og de fleste idrettskonkurranser er at i dette løpet kan alle som begynner på det, og som  holder ut helt til slutt, vinne seiersprisen. (Matt 24:13) Deltakerne taper bare hvis de bryter reglene eller ikke krysser mållinjen. Dette er dessuten det eneste løpet der seiersprisen er evig liv.

4. Hva er det som gjør det til en utfordring å løpe i løpet for evig liv?

⁴Det er ikke lett å fullføre løpet. Det krever selvdisiplin og målbevissthet. Bare én person – Jesus Kristus – har noensinne klart å fullføre løpet uten å snuble en eneste gang. Disippelen Jakob skrev at alle Kristi etterfølgere «snubler . . . mange ganger». (Jak 3:2) Det er virkelig sant! Vi merker alle sammen virkningene av våre egne og andres ufullkommenheter. Så det kan være at vi iblant snubler, vakler og mister tempoet. Kanskje vi til og med faller. Men vi reiser oss opp igjen og fortsetter å løpe. Noen har falt så hardt at de har måttet få hjelp til å komme seg opp igjen og gjenoppta løpet. Det er altså en mulighet for at vi snubler eller faller – til og med gjentatte ganger. – 1. Kong 8:46.

5, 6. (a) Hvordan kan det sies at det ikke er noen snublestein for en kristen, og hva vil hjelpe ham til å «reise seg» hvis han skulle snuble eller falle? (b) Hvorfor er det noen som ikke kommer på fote igjen etter å ha snublet?

⁵Kanskje du har brukt ordene «snuble» og «falle» om hverandre for å beskrive en åndelig tilstand. Bibelen bruker dem også noen ganger (men ikke alltid) synonymt. Den gjør det for eksempel i Ordspråkene 24:16: «Sju ganger kan den rettferdige falle, og han kommer visselig til å reise seg; men de onde skal bli brakt til å snuble ved ulykke.»

⁶Jehova vil ikke tillate at de som stoler på ham, snubler eller faller på en slik måte at de ikke kan komme seg på fote igjen. Vi har fått forsikring om at Jehova vil hjelpe oss til å ‘reise oss’, slik at vi kan fortsette å tjene ham helhjertet. Er ikke dette til stor trøst for alle som elsker Jehova høyt? De onde har ikke det samme ønsket om å reise seg. De søker ikke hjelp fra Guds hellige ånd og hans folk, eller de  lar være å ta imot slik hjelp når de blir tilbudt det. For dem som ‘elsker Jehovas lov’, derimot, finnes det ingen snublestein som kan få dem til å bryte løpet for livet for godt. – Les Salme 119:165.

7, 8. Hvordan kan en fortsette å ha Guds godkjennelse, selv om en skulle «falle»?

⁷Noen begår mindre synder – også gjentatte ganger – som følge av en svakhet de har. Men Jehova ser likevel på dem som rettferdige hvis de fortsetter å «reise seg», det vil si hvis de oppriktig angrer og går inn for å begynne å tjene ham lojalt igjen. Det ser vi av den måten han behandlet israelittene på i gammel tid. (Jes 41:9, 10) Ordspråkene 24:16, som er sitert tidligere, fokuserer ikke på det negative, det at vi ‘faller’, men på det positive, det at vi ‘reiser oss’ med vår barmhjertige Guds hjelp. (Les Jesaja 55:7.) Både Jehova Gud og Jesus Kristus gir uttrykk for at de har tillit til oss, og oppfordrer oss i sin godhet til å ‘reise oss’. – Sal 86:5; Joh 5:19.

⁸Selv om en løper i et maratonløp skulle falle, kan han ha tid på seg til å komme seg opp igjen og fullføre løpet hvis han handler raskt. I vårt løp for evig liv kjenner vi ikke «den dag og time» da løpet vil være over. (Matt 24:36) Men jo mindre vi snubler, jo større sannsynlighet er det for at vi skal holde et jevnt tempo, fortsette løpet og klare å fullføre det. Hva kan vi så gjøre for ikke å snuble?

9. Hvilke potensielle snublesteiner skal vi ta for oss nå?

⁹La oss nå ta for oss fem potensielle snublesteiner: egne svakheter, kjødets begjær, det at en blir urettferdig behandlet av trosfeller, trengsel eller forfølgelse og andres ufullkommenheter. Husk at hvis vi har snublet, er Jehova svært tålmodig. Han er ikke rask til å stemple oss som illojale.

10, 11. Hvilken svakhet slet David med?

¹⁰Egne svakheter kan sammenlignes med løse steiner som ligger på en løpebane. Én slik svakhet kan være mangel på selvkontroll, og en annen kan være menneskefrykt. Eksempler på dette kan vi se av noen hendelser i kong Davids og apostelen Peters liv.

¹¹Kong David viste at han hadde en svakhet når det gjaldt selvkontroll, noe vi ser av tilfellet med Batseba. Og da Nabal fornærmet ham, skulle han til å reagere overilt. Ja, hans selvkontroll sviktet, men han gav aldri opp å prøve å behage Jehova. Med hjelp fra andre klarte han å gjenvinne sin åndelige likevekt. – 1. Sam 25:5–13, 32, 33; 2. Sam 12:1–13.

12. Hvordan snublet Peter i løpet, men hvordan klarte han likevel å fortsette løpet?

¹²Peter viste menneskefrykt og snublet noen ganger alvorlig på grunn av det. Han fornektet for eksempel offentlig sin Herre, ikke bare én gang, men tre ganger. (Luk 22:54–62) Senere unnlot han å oppføre seg på en kristen måte da han behandlet hedningkristne som om de ikke var like bra som omskårne jødekristne. Peter hadde en gal holdning. Men Paulus hadde et klart syn på tingene – det skulle ikke være noe klasseskille i menigheten. Før Peters oppførsel kunne skade brorskapet, gikk Paulus til handling ved å veilede Peter direkte, ansikt til ansikt. (Gal 2:11–14) Ble Peter så såret i sin stolthet at han brøt løpet for livet? Nei. Han tenkte alvorlig over Paulus’ veiledning, fulgte den og fortsatte løpet. Han forble lojal mot Jesus og Jehova.

13. Hvordan kan et helseproblem få oss til å snuble?

¹³Noen ganger kan en svakhet vi har, dreie seg om et helseproblem. Dette kan  også vise seg å være en stor snublestein. Det kan få oss til å sette ned tempoet åndelig sett og til og med få oss til å vakle og gå trett. En japansk søster fikk for eksempel et alvorlig helseproblem 17 år etter at hun var blitt døpt, og ble så opptatt av helsen at hun ble åndelig svak. Etter hvert ble hun uvirksom. To eldste besøkte henne, og hun ble så oppmuntret av de vennlige ordene deres at hun begynte å komme på møtene igjen. Hun sier: «Jeg ble rørt til tårer over at brødrene hilste så varmt på meg.» Vår søster er nå med i løpet igjen.

14, 15. Hva slags kraftige tiltak er det nødvendig å treffe når det oppstår urette ønsker? Nevn et eksempel.

¹⁴Kjødets begjær har fått mange til å snuble. Når vi blir fristet på denne måten, må vi treffe kraftige tiltak for å holde oss mentalt, moralsk og åndelig rene. Husk at Jesus sa at vi billedlig talt må ‘kaste fra oss’ alt som kan få oss til å snuble, om det så er et øye eller en hånd. Vil ikke dette kunne anvendes på umoralske tanker og handlinger som har fått noen til å bryte løpet? – Les Matteus 5:29, 30.

¹⁵En bror som vokste opp i et kristent hjem, skriver at han så langt tilbake som han kan huske, har slitt med homoseksuelle tendenser. Han sier: «Jeg følte meg alltid usikker. Det virket som om jeg ikke passet inn noe sted.» Da han var 20 år, var han blitt alminnelig pioner og var menighetstjener. Så snublet han alvorlig, ble irettesatt og fikk hjelp av de eldste. Ved å be, studere Guds Ord og fokusere på å hjelpe andre klarte han å komme seg på fote igjen og ha samme åndelige tempo som før. Flere år senere innrømmer han: «Det hender fortsatt at jeg får disse følelsene, men jeg lar dem ikke få overtaket. Jeg har lært at Jehova ikke vil la en bli fristet ut over det en kan klare. Så jeg regner med at Gud mener at jeg kan klare det.» Denne broren sier til slutt: «Alle de kampene jeg har kjempet meg igjennom, vil jeg bli lønnet for i den nye verden. Jeg vil så gjerne oppleve det! Fram til da skal jeg fortsette å kjempe.» Han er fast bestemt på ikke å gi opp løpet.

16, 17. (a) Hva var det som hjalp en bror som mente at han var blitt urettferdig behandlet? (b) Hvem må vi rette oppmerksomheten mot for ikke å snuble?

¹⁶Det at en blir urettferdig behandlet av trosfeller, kan være en snublestein. En bror i Frankrike som hadde vært eldste, mente at han var blitt urettferdig behandlet, og han ble bitter. Det førte til at han sluttet å gå på møtene og ble uvirksom. To eldste besøkte ham og lyttet medfølende uten å avbryte mens han fortalte sin versjon av saken. De oppfordret ham til å kaste sin byrde på Jehova og la vekt på at det viktigste var å behage Ham. Han reagerte positivt og var snart tilbake i løpet, aktiv i menigheten igjen.

¹⁷Alle kristne må rette sin oppmerksomhet mot menighetens utnevnte Hode, Jesus Kristus, og ikke fokusere på det som ufullkomne mennesker gjør. Jesus, som har øyne «som en flammende ild», ser alt i riktig perspektiv og ser derfor mye mer enn vi noen gang kan se. (Åp 1:13–16) Det kan for eksempel være at han ser at noe som vi oppfatter som urettferdig behandling, i virkeligheten er noe vi har feiltolket eller misforstått. Jesus vil ordne opp i problemer i menigheten på en fullkommen måte og i rette tid. Vi bør derfor ikke la en trosfelles handlinger eller avgjørelser bli snublesteiner for oss.

18. Hvordan kan vi utholde prøvelser eller vanskelige situasjoner?

¹⁸To andre snublesteiner er trengsel eller forfølgelse og ufullkommenhetene til andre i menigheten. I lignelsen om såmannen sa Jesus at «trengsel eller forfølgelse  på grunn av ordet» ville føre til at enkelte snublet. Uansett hvem som står bak forfølgelsen – familie, naboer eller myndigheter – kan den ha en spesielt negativ virkning på en som ‘ikke har rot i seg’, en som sannheten ikke har sunket dypt ned i hjertet på. (Matt 13:21) Men hvis vi er rettskafne i hjertet, vil Rikets såkorn utvikle dype røtter i vårt hjerte, og vår tro blir sterkere. Når vi møter prøvelser, bør vi be og forsøke å meditere over ting ‘som er rosverdige’. (Les Filipperne 4:6–9.) Med styrke fra Jehova vil vi utholde trengsler, slik at vi ikke lar vanskelige situasjoner bli snublesteiner.

19. Hvordan kan vi hindre at det at noen sårer oss, blir en snublestein?

¹⁹I årenes løp har det dessverre vært noen som har latt andres ufullkommenheter få dem til å bryte løpet. Eller de har latt meningsforskjeller i samvittighetsspørsmål bli snublesteiner for dem. (1. Kor 8:12, 13) Hvis noen fornærmer eller sårer oss, vil vi da la dette bli en stor sak? Bibelen formaner de kristne til å slutte å dømme, til å tilgi andre og til å la være å tviholde på personlige rettigheter. (Luk 6:37) Når du står overfor en mulig snublestein, så spør deg selv: «Dømmer jeg andre ut fra det jeg selv foretrekker? Når jeg jo vet at brødrene og søstrene er ufullkomne, vil jeg da la en av deres ufullkommenheter få meg til å bryte løpet for livet?» Kjærligheten til Jehova kan hjelpe oss til å være fast bestemt på ikke å la noe som helst som et annet menneske gjør, få hindre oss i å krysse mållinjen.

20, 21. Hva er du bestemt på å gjøre i løpet for livet?

²⁰Er du bestemt på å ‘fullføre løpet’? (2. Tim 4:7, 8) Da er du nødt til å ta personlig studium alvorlig. Bruk Bibelen og våre teokratiske publikasjoner til å foreta undersøkelser og til å hjelpe deg til å meditere og bli klar over mulige snublesteiner. Be om at den hellige ånd må gi deg den åndelige styrke du trenger. Husk at ingen løper er dømt til å mislykkes i løpet for livet bare fordi han snubler eller faller noen ganger. Han kan reise seg og fortsette løpet. Kanskje han til og med kan bruke potensielle snublesteiner som nyttige vadesteiner, som en hjelp til å komme videre, og lære verdifulle ting av trosprøver han møter.

²¹Når Bibelen snakker om å delta i det løpet som fører til evig liv, sikter den til noe aktivt, ikke noe passivt. Det er ikke bare som å gå på en buss som kjører passasjerene til seier. Vi må selv løpe løpet for livet. Når vi gjør det, vil «stor fred» fra Jehova være som vind i ryggen. (Sal 119:165) Vi kan ha tillit til at han vil fortsette å velsigne oss nå, og at han vil gi alle som fullfører løpet, uendelige velsignelser. – Jak 1:12.