Våre lesere spør

Hvorfor går Jehovas vitner ikke i krig?

Jehovas vitner overalt i verden har i mange år tatt avstand fra bokstavelig krigføring både nasjoner imellom og mellom folkegrupper innenfor én og samme nasjon. «Jehovas vitner forholder seg strengt nøytrale i krigstid,» skrev Australian Encyclopædia for 50 år siden.

En viktig grunn til at Jehovas vitner ikke går i krig, er at det å delta i slike konflikter ville stride mot deres kristne samvittighet. Deres samvittighet er blitt oppøvd i samsvar med Herren Jesu Kristi bud og eksempel. Jesus sa til sine etterfølgere at de skulle elske sin neste. Han sa også: «Fortsett å elske deres fiender, å gjøre godt mot dem som hater dere.» (Lukas 6: 27; Matteus 22: 39) Da en av hans disipler forsøkte å forsvare ham med et sverd, sa Jesus til ham: «Stikk ditt sverd på plass igjen, for alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.» (Matteus 26: 52) Både ved det han sa, og ved sitt eksempel gjorde han det derfor klart at hans etterfølgere ikke skulle bære våpen med tanke på bokstavelig krigføring.

En annen grunn til at Jehovas vitner ikke går i krig, er at de tilhører et trossamfunn som har medlemmer over hele verden. Å delta i krig ville ha satt bror opp imot bror, noe som ville ha vært i strid med Jesu befaling om at de kristne skal ha «innbyrdes kjærlighet». — Johannes 13: 35.

De ovennevnte prinsippene angående kjærlighet er ikke ren og skjær teori for Jehovas vitner. Ta for eksempel deres standpunkt under den annen verdenskrig, i årene 1939—1945. I USA ble over 4300 Jehovas vitner satt i føderale fengsler fordi de nektet å utføre militærtjeneste. I Storbritannia ble godt og vel 1500 Jehovas vitner, deriblant over 300 kvinner, fengslet fordi de nektet å utføre krigstjeneste. I Nazi-Tyskland ble minst 270 Jehovas vitner henrettet av staten fordi de nektet å bære våpen, og over 10 000 ble enten fengslet eller sendt i konsentrasjonsleirer. Jehovas vitner i Japan gjennomgikk også store lidelser. Enkeltpersoner som har mistet sine kjære på slagmarken under den annen verdenskrig — eller under noen annen etterfølgende krig for den saks skyld — kan være forvisset om at ikke et eneste Jehovas vitne har vært årsak til disse dødsfallene.

Det syn Jehovas vitner har på krig, blir godt uttrykt i Wolfgang Kusserows avskjedsord. I 1942 ble denne 20 år gamle tyskeren halshogd av nazistene fordi han nektet å gå i krig. (Jesaja 2: 4) Da han stod framfor militærdomstolen, sa han: «Jeg ble oppdratt som et av Jehovas vitner, i samsvar med Guds ord i De hellige skrifter. Den største og den helligste lov Gud har gitt menneskene, lyder: ’Du skal elske din Gud framfor alt annet og din neste som deg selv.’ Et annet bud lyder slik: ’Du skal ikke myrde.’ Har vår Skaper latt alt dette bli nedskrevet for trærne?» — Markus 12: 29—31; 2. Mosebok 20: 13.

Jehovas vitner tror at det bare er Jehova, Den Allmektige Gud, som kan innføre varig fred på jorden. De ser fram til at han skal oppfylle sitt løfte om at han skal få «kriger til å opphøre til jordens ytterste ende». — Salme 46: 9.