En formell avtale, eller en kontrakt, mellom Gud og mennesker eller mellom to menneskelige parter om å gjøre eller la være å gjøre noe. Noen ganger var det bare den ene parten som påtok seg forpliktelser (en unilateral, dvs. ensidig, pakt, som i bunn og grunn var et løfte). Andre ganger påtok begge parter seg forpliktelser (en bilateral, dvs. tosidig, pakt). Bibelen omtaler både pakter som Gud inngikk med mennesker, og pakter mellom enkeltpersoner, grupper, stammer eller nasjoner. Blant de paktene som har hatt stor betydning, er de som Gud inngikk med Abraham, David, nasjonen Israel (lovpakten) og Guds Israel (den nye pakt). – 1Mo 9:11; 15:18; 21:27; 2Mo 24:7; 2Kr 21:7.