Noen går kanskje ut fra at en som er interessert i vitenskap, ville velge «evolusjon», og at en som er religiøs, ville velge «skapelse».

 Men slik er det ikke alltid.

 Faktum er at mange velutdannede mennesker – også en rekke vitenskapsfolk – setter spørsmålstegn ved evolusjonsteorien.

 Ta for eksempel Gerard Hertel, en professor i entomologi, som fikk undervisning i evolusjonsteorien i studietiden. Han sier: «Når jeg hadde prøver, ga jeg professorene de svarene de ville ha – men jeg trodde ikke på det de hadde lært meg.»

 Hvorfor er det slik at selv noen som er for vitenskapen, har vanskelig for å akseptere evolusjon som forklaring på livets opprinnelse? For å få svar på det skal vi se nærmere på to spørsmål som er en gåte for mange forskere: (1) Hvordan fikk livet sin begynnelse? Og: (2) Hvordan utviklet livsformene seg?

 HVA NOEN SIER. Livet oppsto spontant av livløst stoff.

 HVORFOR NOEN IKKE ER FORNØYD MED DET SVARET. Vitenskapen vet mer om livsformenes kjemiske sammensetning og molekylstruktur enn noen gang før, men kan likevel ikke forklare med sikkerhet hva liv egentlig er. Kløften mellom livløst stoff og selv den enkleste levende celle er enorm.

 Vitenskapsfolk kan bare komme med spekulasjoner om hvordan forholdene på jorden var for milliarder av år siden. De er uenige om hvor livet oppsto – om det for eksempel begynte i en vulkan eller under havbunnen. En annen oppfatning går ut på at livets byggesteiner først ble dannet et annet sted i universet og ble ført hit ved hjelp av meteoritter. Men dette gir ikke svar på spørsmålet om hvordan livet oppsto; det skyver bare problemet bort fra jorden og ut i verdensrommet.

 Noen forskere har lansert teorier om at det har eksistert molekyler som var forløpere for genmaterialet slik vi kjenner det i dag. De antar at det er mer sannsynlig at slike molekyler kunne oppstå spontant av livløst stoff, og at de var selvreproduserende. Men vitenskapen har ikke funnet noen beviser for at slike molekyler noen gang har eksistert, og har heller ikke vært i stand til å skape et eneste slikt molekyl i laboratorier.

 Levende organismer er unike ved den måten de lagrer og bearbeider informasjon på. Celler overfører, tyder og utfører instrukser som ligger i deres genetiske kode. Noen forskere sammenligner den genetiske koden med et dataprogram og cellens kjemiske struktur med selve datamaskinen. Men evolusjon kan ikke forklare hvor informasjonen i den genetiske koden kom fra.

 Proteinmolekyler er nødvendige for at cellen skal fungere. Et typisk proteinmolekyl består av hundrevis av aminosyrer som er kjedet sammen i en bestemt rekkefølge. Proteinmolekylet må dessuten ha en bestemt tredimensjonal form for at det skal være til nytte. Noen forskere har kommet til at sannsynligheten for at bare ett proteinmolekyl skal oppstå av seg selv, er ekstremt liten. Fysikeren Paul Davies skriver: «Ettersom det må tusener av forskjellige proteiner til for at en celle skal fungere, er det ikke rimelig å gå ut fra at de ble til bare ved en tilfeldighet.»

 KONKLUSJON. Etter tiår med forskning innen praktisk talt alle vitenskapsgrener er det fortsatt et faktum at liv bare kommer fra allerede eksisterende liv.

 HVA NOEN SIER. Den første levende organismen utviklet seg gradvis til et mangfold av livsformer, deriblant mennesker, gjennom en prosess med tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg.

 HVORFOR NOEN IKKE ER FORNØYD MED DET SVARET. Noen celler er mer komplekse enn andre. Ifølge et oppslagsverk blir spørsmålet om hvordan enklere celler kunne utvikle seg til mer komplekse celler, «ofte regnet som det største av evolusjonens mysterier nest etter livets opprinnelse».

 Forskerne har oppdaget at det i den enkelte celle finnes innviklede molekylære maskiner bestående av proteinmolekyler som samarbeider om å utføre kompliserte oppgaver. Noen av disse oppgavene består i å transportere næringsstoffer og omdanne dem til energi, reparere deler av cellen og formidle informasjon i hele cellen. Er det tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg som er årsaken til at slike avanserte komponenter er blitt satt sammen og fungerer? Mange synes det konseptet er vanskelig å akseptere.

 Dyr og mennesker utvikler seg fra et enkelt befruktet egg. Cellene i et embryo deler seg og spesialiserer seg gradvis, slik at de får ulik form og funksjon og dermed kan danne forskjellige kroppsdeler. Evolusjon kan ikke forklare hvordan hver celle «vet» hva den skal bli, og hvor den skal bevege seg i organismen.

 Forskerne skjønner nå at for at ett dyreslag skal kunne utvikle seg til et annet, må det skje forandringer i cellen på molekylnivå. Siden vitenskapsfolk ikke kan demonstrere hvordan evolusjon kan frambringe selv den «enkleste» celle, er det da rimelig å gå ut fra at de forskjellige dyreslagene på jorden kan være et resultat av tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg? Når det gjelder dyrs oppbygning, sier biologiprofessor Michael Behe at mens forskningen «har avdekket en uventet, forbløffende kompleksitet, har man overhodet ikke kommet lenger i forståelsen av hvordan denne kompleksiteten kunne utvikle seg gjennom uintelligente prosesser».

 Mennesker er i stand til å tenke og resonnere. De har selvbevissthet, er i besittelse av slike moralske egenskaper som gavmildhet og uselviskhet og har en sans for hva som er rett og galt. Tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg kan ikke forklare disse unike trekkene ved menneskesinnet.

 KONKLUSJON. Mange hevder at det er et udiskutabelt faktum at livet ble til ved evolusjon. Andre er ikke fornøyd med de svarene evolusjonsteorien gir med hensyn til hvordan livet oppsto, og hvordan livsformene utviklet seg.

 Etter å ha tenkt over fakta trekker mange den slutning at livet er et produkt av en høyere intelligens. Tenk for eksempel på filosofiprofessoren Antony Flew, som en gang var en ledende forkjemper for ateismen. Da Flew lærte mer om livsformenes imponerende kompleksitet og universets fysiske lover, forandret han oppfatning. Han viste til den måten oldtidens filosofer resonnerte på, og skrev: «Vi må følge argumentet uansett hvor det fører oss.» Professor Flew kom fram til at kjensgjerningene viser at det finnes en Skaper.

 Gerard, som er nevnt i begynnelsen av denne artikkelen, kom til en lignende konklusjon. Til tross for sin høye utdannelse og sin karriere innen entomologi sa han: «Jeg fant ingen beviser for at livet har oppstått spontant av livløst stoff. Livsformenes orden og kompleksitet overbeviste meg om at det må finnes en Organisator og Designer.»

 Akkurat som man kan lære om en kunstner ved å studere kunsten hans, ble Gerard kjent med Skaperens egenskaper ved å studere naturen. Gerard tok seg også tid til å se nærmere på en bok som hevder at den kommer fra Skaperen – Bibelen. (2. Timoteus 3:16) Der fant han tilfredsstillende svar på spørsmål om menneskenes fortid og praktiske løsninger på de problemene folk står overfor i dag. Slik ble han overbevist om at også Bibelen er et produkt av en høyere intelligens.

 Som Gerard oppdaget, er de svarene Bibelen gir, verdt å tenke over. Vi vil oppfordre deg til selv å undersøke dem.