Hopp til innhold

8. JANUAR 2021
GLOBALE NYHETER

Kampanjen om Guds rike: Brødre og søstre verden over oppmuntret av «en uforglemmelig begivenhet»

Kampanjen om Guds rike: Brødre og søstre verden over oppmuntret av «en uforglemmelig begivenhet»

Forkynnelsesarbeidet vårt i november 2020 vil bli husket som noe helt spesielt i Jehovas vitners historie. På grunn av den dødelige covid-19-pandemien måtte de fleste av oss holde oss hjemme. Vi kunne ikke forkynne på de måtene vi hadde pleid å gjøre. Likevel klarte Jehovas folk å gjennomføre en verdensomfattende kampanje om Guds rike. Millioner av forkynnere verden over anstrengte seg for å distribuere Vakttårnet nr. 2 2020 til bedrifter, myndighetspersoner, lærere, venner, slektninger og andre. Dette arbeidet førte ikke bare til at mange mennesker fikk lære noe viktig, men også til at alle som var med på det, opplevde stor glede og følte seg åndelig oppbygd.

Her er noen opplevelser og kommentarer fra brødre og søstre rundt omkring i verden:

AUSTRALASIA

Søster Lucinda Furkin

Lucinda Furkin, en 18 år gammel søster i Australia som nylig ble døpt, skriver: «Selv om jeg hadde alvorlige helseproblemer midt under kampanjen, følte jeg at Jehova heiet på meg, holdt meg i hånden og ga meg den styrken jeg trengte.»

En far i New Zealand sier om hvordan kampanjen var til hjelp for familien hans: «Vi har fire jenter på 7, 9, 11 og 13 år. Det at vi så på den verdensomfattende kampanjen som et personlig oppdrag fra vår kjærlige Far, Jehova, hjalp familien vår til å forkynne hver dag.»

BOTSWANA

Kagiso og Lydia Marumo, som er i kretstjenesten, sendte bladet elektronisk til mange av slektningene sine. De fikk flere positive tilbakemeldinger. En av slektningene til Kagiso er lege, og hun sa at bladet kom akkurat i rette tid. Hun fortalte at noen av pasientene hennes hadde religiøse spørsmål, og at noen av barna hennes hadde drevet med okkultisme. Kagiso og Lydia kontaktet henne og begynte å studere Bibelen med henne allerede samme kveld. Nå studerer de sammen to ganger i uken.

Bror Kagiso Marumo og hans kone, Lydia

CANADA

Søster Soroya Thompson

Soroya Thompson, en pionersøster i Ontario, skriver: «Kampanjen hjalp meg til å fokusere mer på det som er viktigst, og på hvor mye arbeid som fortsatt står igjen. Og den minnet meg på Jehovas store kjærlighet og viser at han virkelig ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort. Det at jeg tenkte på dette og hadde dette perspektivet, motiverte meg til å anstrenge meg enda mer under kampanjen.»

En søster i Britisk Columbia sier: «I denne vanskelige tiden bestemte jeg meg for å være hjelpepioner for å bekjempe negative følelser. Det hjalp meg til å føle meg bedre, og det hjalp familien min også.»

Avdelingskontoret i Canada melder at kampanjen hjalp familier til å bli mer sammensveiset. Og den hjalp barn til å føle seg nyttige i tjenesten, for de skrev enkle brev på egen hånd eller hjalp familien med å sette adresselapper på konvolutter, sette på frimerker eller lete etter adresser.

FINLAND

Bror og søster Tuomisto, som er i kretstjenesten, skriver: «November er den mørkeste tiden på året her oppe i nord. Så brødrene og søstrene, spesielt pionerene, var takknemlige for kampanjen, som ga lys i mørket.»

Bror Timo Tuomisto og hans kone, Eeva

Etter at et ektepar hadde sendt bladet til en bekjent, fikk de et takkebrev tilbake. Personen skrev at han nettopp hadde lest den bibelske boken Jakob, og tilføyde: «Den sier at troen er død uten gjerninger. Jehovas vitner har alltid snakket med folk ansikt til ansikt for å forklare dem hva Bibelen lærer. De gjør gjerninger som styrker folks tro.»

HELLAS

Avdelingskontoret i Hellas skriver: «Mange synes det er veldig slitsomt med pandemien og de restriksjonene og den nedstengningen som den fører til. Kampanjen var akkurat den oppmuntringen de trengte. Mange kalte kampanjen en ‘åndelig oase’!»

Søster Suzie Kontargiri

Søster Suzie Kontargiri bestemte seg for å være hjelpepioner selv om hun har helseproblemer og mannen hennes ikke er et Jehovas vitne. Hun sier: «Da jeg var med på kampanjen, forsvant alle de negative tankene mine. Når jeg våknet om morgenen, var jeg glad og fornøyd. Jeg gjorde husarbeid, laget mat og tok meg av mannen min, og så begynte jeg i tjenesten. Mannen min, som ikke er et vitne, spurte ofte: ‘Skal du ikke på feltet i dag?’, for han ble vant til å se at jeg var så glad når jeg samarbeidet med søstrene.»

JAPAN

Søster Tamaki Hirota skrev brev til myndighetspersoner. Hun sier: «Den første som begynte med brevforkynnelse, var Jehova. Han skrev 66 brev til menneskene, og opp gjennom historien har de blitt lest gang på gang. De har hjulpet mennesker til å nærme seg ham. Jehova vet hvor god denne metoden er. Kampanjen var en uforglemmelig begivenhet.»

Søster Tamaki Hirota

SRI LANKA

Søster Meharaja Vijaya og søster Imayanathan Amutha ble ved en feil bedt om å skrive til samme adresse. Mottakeren kastet det første brevet han fikk, uten å åpne det. Da han så det andre brevet, tenkte han at det som sto i brevene, måtte være veldig viktig, siden han fikk to brev. Han leste bladet, ringte den søsteren som hadde sendt brev nummer to, og tok imot tilbudet om et bibelstudium.

Fra venstre: Søster Meharaja Vijaya og søster Imayanathan Amutha

En myndighetsperson som hadde fått bladet, ringte til avdelingskontoret. Hun sa at hun aldri hadde truffet et av Jehovas vitner, selv om hun var kristen. Etter å ha rost innholdet i bladet og nettstedet vårt spurte hun: «Hvordan kan jeg bli et av Jehovas vitner?» Det ble straks ordnet med at et vitne skulle kontakte henne.

USA

En 13 år gammel forkynner som går på en skole hvor det ofte blir snakket om politikk, sier om hvordan kampanjen i november var til hjelp for ham: «Jeg følte meg mer trygg på at jeg kunne forklare lærerne mine hvorfor jeg er nøytral. Det gjorde at troen min ble mye sterkere.»

Søster Margit Haring

Søster Margit Haring følte det på samme måte. Hun skriver: «Jeg ble modigere og ivrigere. Først ble jeg nervøs bare ved tanken på å skulle kontakte bedriftsledere og myndighetspersoner. Å lære meg å forsvare min tro på en mild måte er god trening med tanke på framtiden.»

En eldste sa: «Det gjorde spesielt inntrykk på meg at det var så mange som var pionerer til tross for alvorlige helseproblemer. De kunne ha tatt det med ro. Men isteden bestemte de seg for å være med på kampanjen. Å se gleden deres og å høre hvor takknemlige de var mot både Jehova og brødrene og søstrene, gjorde ofte at alle ble veldig rørt.»

Verden over har det også vært mange andre opplevelser og positive erfaringer – altfor mange til at vi kan gjengi dem her. Men én ting er sikkert: Det har virkelig vært en stor glede å nå millioner av mennesker med det gode budskap om Guds rike! – Johannes 15:11.