Eya go dikagare

Na Phetolelo ya Lefase le Lefsa e Nepagetše?

Na Phetolelo ya Lefase le Lefsa e Nepagetše?

Karolo ya mathomo ya Phetolelo ya Lefase le Lefsa e ile ya lokollwa ka 1950. Ga e sa le go tloga nakong yeo, batho ba bangwe ba ile ba bolela goba go belaela go nepagala ga Phetolelo ya Lefase le Lefsa a ka ge dikarolong tše dingwe e fapane le diphetolelo tše dingwe tša Beibele. Mabaka ao a dirago gore e fapane le diphetolelo tše dingwe a wela magorong a latelago.

  • E a holofelwa. Phetolelo ya Lefase le Lefsa e dirišitše nyakišišo e lego nakong yeo e dirilwego ke diithuti le dingwalweng tšeo di botegago tša bogologolo. Ka mo go fapanego, King James Version ya 1611 e be e diriša dingwalwa tšeo gantši di bego di sa nepagala e bile e se tša kgale kudu le tšeo di bego di dirišwa ge go be go tšweletšwa Phetolelo ya Lefase le Lefsa.

  • E a botega. Phetolelo ya Lefase le Lefsa e katanela go fetišetša molaetša wa mathomong o bego o buduletšwe ke Modimo. (2 Timotheo 3:16) Diphetolelo tše dintši tša Beibele di ile tša tlogela go botegela molaetša wa Modimo e le gore di latele metlwae ya batho, ka mohlala di ile tša dira gore leina la Modimo, e lego Jehofa le tšeelwe legato ke direto tše bjalo ka Morena goba Modimo.

  • Ke phetolelo ya lentšu ka lentšu. Ka go se swane le diphetolelo tšeo di hlalosago taba, Phetolelo ya Lefase le Lefsa e diriša lentšu ka lentšu ge feela seo se sa ute dingwalwa tša mathomong goba mantšu a sa kwagale gabotse. Diphetolelo tšeo di hlalosago taba di ka tsenya dipono tša batho goba tša tlogela ditaba tša bohlokwa.

Phapano magareng ga Phetolelo ya Lefase le Lefsa le diphetolelo tše dingwe

Dipuku tšeo di sego gona. Ka Dibeibeleng tša dikereke tša Roma Katholiki le Orthodox ya Bohlabela go akareditšwe dipuku tšeo di tsebjago ke ba bangwe e le dingwalwa tša Apokrifa. Lega go le bjalo, dipuku tšeo di be di sa amogelwe lelokelelong la dipuku tša Bajuda, le gona ke mo go lemogegago gore Beibele e re Bajuda “ba be ba gafetšwe dipolelo tše kgethwa tša Modimo.” (Baroma 3:1, 2) Ka go re’alo, Phetolelo ya Lefase le Lefsa le diphetolelo tše dingwe tša mehleng yeno ga di akaretše dipuku tša Apokrifa.

Ditemana tše di sego gona. Diphetolelo tše dingwe di oketša ditemana le dipolelwana tše di sego dingwalweng tša kgalekgale tša Beibele, eupša Phetolelo ya Lefase le Lefsa ga e akaretše ditemana tšeo di okeditšwego. Diphetolelo tše dintši tša mehleng yeno di ntšhitše ditemana tšeo di okeditšwego goba di lemogile gore ditemana tšeo ga di tšwe methopong e botwago. b

Mantšu a sa swanego. Ka dinako tše dingwe, diphetolelo tša lentšu ka lentšu ga di kwagale goba di ka kgopamiša kgopolo. Ka mohlala, mantšu a Jesu a lego go Mateo 5:3 gantši a fetolelwa ka gore: “Ba lehlôxônôlô ké ba ba humanexilexo mo moyeng.” (English Standard Version; King James Version; New International Version le Beibele ya Sepedi) Batho ba bantši ba nagana gore phetolelo ya lentšu ka lentšu ya polelwana e rego “ba humanexilexo mo moyeng” e kgopame, mola ba bangwe ba nagana gore Jesu o be a gatelela bohlokwa bja boikokobetšo goba bodiidi. Lega go le bjalo, ntlha ya Jesu e be e le gore lethabo la kgonthe le tlišwa ke go lemoga go nyaka go hlahlwa ke Modimo. Phetolelo ya Lefase le Lefsa e fetišetša ka mo go nepagetšego seo se bolelwago ke mantšu a gagwe a rego ‘bao ba nyakago dilo tša moya.’—Mateo 5:3. c

Dipolelo tše di kgahlišago ka Phetolelo ya Lefase le Lefsa tšeo di bolelwago ke diithuti tše e sego Dihlatse

  • Lengwalong la December 8, 1950, Edgar J. Goodspeed mofetoledi wa Beibele e bile a tsebja e le seithuti o ngwadile ka Phetolelo ya Lefase le Lefsa ya Mangwalo a Bakriste a Segerika gore: “Ke kgahlegela modiro wa batho ba lena wa bodiredi, go ba ga wona wo o dirwago lefaseng ka bophara gomme ke kgahlwa kudu ke phetolelo yeo e beago taba ka go lebanya, e botegago le e kwagalago. E bonagatša tekanyo e kgolo ya go ithuta ka mo go tseneletšego mo go nago le teka-tekano, ka ge ke kgodišegile ka seo.”

    Edgar J. Goodspeed

  • Moprofesara Allen Wikgren wa Yunibesithi ya Chicago o tsopotše Phetolelo ya Lefase le Lefsa e le mohlala wa phetolelo yeo e dirišago leleme la mehleng yeno go e na le go diriša leleme la diphetolelo tše dingwe, tšeo gantši bafetoledi ba tšona ba hlalosago taba go ya ka pono ya bona.”—The Interpreter’s Bible, Bolumo I, letlakala 99.

  • Ge mosekaseki wa Beibele wa Brithania e lego Alexander Thomson a bolela ka Phetolelo ya Lefase le Lefsa ya Mangwalo a Bakriste a Segerika, o ngwadile gore: “Ga go pelaelo gore bofetoledi bjo ke modiro wa diithuti tše di nago le bokgoni le tše bohlale, tšeo di ilego tša katanela go tšweletša kgopolo ya kgonthe ya seo se bolelwago ke mangwalo a Segerika go swana le kamoo Seisemane se lego ka gona.”—The Differentiator, April 1952, letlakala 52.

  • Mongwadi e lego Charles Francis o boletše kamoo a ilego a ikwa ka gona ka morago ga go bala diphetolelo tše sego kae tše di sa tlwaelegago, o itše: “Ruri bafetoledi bao ba sa bolelwago ka maina ba ile ba fetolela dingwalwa tše gakaone kudu, ka Segerika le ka Seheberu, ba diriša bokgoni bja ditsebi le kahlolo e botse.—The Faiths Men Live By, letlakala 300.

  • Le ge Robert M. McCoy a be a nagana gore Phetolelo ya Lefase le Lefsa e na le dibopego tše di sa tlwaelegago le tše di kgahlišago kudu, o phethile ka gore: “Phetolelo ya Testamente e Mpsha ke bohlatse bja gore mokgatlong wa [Dihlatse tša Jehofa] go na le diithuti tšeo di swanelegago go swaragana ka bohlale le mathata a mantši a go fetolela Beibele.”—Andover Newton Quarterly, January 1963, letlakala 31.

  • Le ge moprofesara S. MacLean Gilmour, a sa dumelelane le bofetoledi bjo bongwe bja Phetolelo ya Lefase le Lefsa, o dumela gore bafetoledi ba yona “ba na le bokgoni bjo bogolo kudu bja Segerika.”—Andover Newton Quarterly, September 1966, page 26.

  • Ge a hlahloba Phetolelo ya Lefase le Lefsa yeo e lego karolo ya Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures, Moprofesara Thomas N. Winter o ngwadile gore: “Phetolelo ya komiti yeo e sa bolelwago ka maina e tloga e le nakong e bile e dula e nepagetše.”—The Classical Journal, April-May 1974, letlaka 376.

  • Moprofesara Benjamin Kedar, e lego seithuti sa Moheberu kua Isiraele, ka 1989 o itše: “Nyakišišong ya ka ya thuto ya maleme mabapi le Beibele ya Sehebere le diphetolelo tša gona, gantši ke tsopola kgatišo ya Seisemane yeo e tsebjago e le Phetolelo ya Lefase le Lefsa. Ka go dira bjalo, ke ile ka hwetša gore ke ikwa ke kgodišegile leboelela gore puku ye e bontšha boiteko bjo bo botegago bja go fihlelela kwešišo ya taba e ngwadilwego yeo e nepagetšego ka mo go ka kgonegago.”

  • Ge Jason David BeDuhn, e lego Moprofesara wa dithuto tša bodumedi, a hlahloba diphetolelo tše senyane tše dikgolo tša Seisemane, o ngwadile gore: “Phetolelo ya Lefase le Lefsa e tšwelela e le phetolelo e nepagetšego kudu ge e bapišwa le tše dingwe.” Le ge batho ka kakaretšo le diithuti tše dintši tša Beibele di nagana gore go fapana ga Phetolelo ya Lefase le Lefsa le diphetolelo tše dingwe go bakilwe ke bafetoledi bao ba sa dumelego dithuto ka moka tšeo di rutwago ke madumedi a mangwe, BeDuhn o boletše gore: “Go nepagala mo gogolo ga Phetolelo ya Lefase le Lefsa yeo e fetoletšwego ka go lebanya, yeo e kgomarelago mokgwa wa mathomo wa go bea mantšu wa bangwadi ba Testamente e Mpsha.”—Truth in Translation, matlakala 163, 165.

a Batho ba ba bolela ka Phetolelo ya Lefase le Lefsa ya Seisemane ya pele ga kgatišo e kaonefaditšwego ya 2013.

b Ka mohlala, bona New International Version le New Jerusalem Bible ya Katholiki. Ditemana tšeo di okeditšwego ke Mateo 17:21; 18:11; 23:14; Mareka 7:16; 9:44, 46; 11:26; 15:28; Luka 17:36; 23:17; Johane 5:4; Ditiro 8:37; 15:34; 24:7; 28:29 le Baroma 16:24. King JamesVersion le Douay-Rheims Version di okeditše ditemana tša 1 Johane 5:7 8, gore di thekge thuto ya Boraro Botee, yeo e ilego ya oketšwa ka mangwalong mengwaga e makgolo ka morago ga go ngwalwa ga Beibele.

c Ka tsela e swanago, phetolelo ya J. B. Phillips e fetolela mantšu a Jesu ka gore “bao ba tsebago gore ba nyaka Modimo,” le The Translator’s New Testament e diriša polelwana e rego “bao ba tsebago senyakwa sa bona sa moya.”