Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vielser som er ærbare i Guds og menneskers øyne

Vielser som er ærbare i Guds og menneskers øyne

Vielser som er ærbare i Guds og menneskers øyne

«Det [var] en bryllupsfest i Kana . . . Jesus og hans disipler var også innbudt til bryllupsfesten.» — JOHANNES 2: 1, 2.

1. Hva kan vi merke oss ved beretningen om Jesus i Kana?

JESUS, moren hans og noen av disiplene opplevde den glede som er forbundet med et ærbart bryllup blant Guds folk. De var sammen under et bryllup i Kana, der Jesus til og med utførte det første miraklet som Bibelen forteller at han gjorde, og dermed bidrog han til å gjøre anledningen helt spesiell og enda mer glederik. (Johannes 2: 1—11) Du har kanskje hatt anledning til å være til stede når to kristne som ønsker å tjene Jehova som ektepar, har giftet seg. Eller kanskje du ser fram til selv å ha et bryllup eller til å hjelpe en venn med å få i stand et vellykket bryllup. Hva kan bidra til en vellykket bryllupsdag?

2. Hva forteller Bibelen om ekteskapsinngåelser?

2 De kristne har erfart at veiledningen i Guds inspirerte Ord er svært nyttig når en mann og en kvinne skal gifte seg. (2. Timoteus 3: 16, 17) Bibelen beskriver sant nok ikke detaljerte framgangsmåter i forbindelse med en kristen ekteskapsinngåelse. Det er forståelig, for skikk og bruk og også de juridiske kravene varierer fra sted til sted og fra den ene tidsperioden til den andre. I det gamle Israel hadde man for eksempel ingen formell vielsesseremoni. På bryllupsdagen førte brudgommen rett og slett bruden til sitt eget hjem eller til sin fars hjem. (1. Mosebok 24: 67; Jesaja 61: 10; Matteus 1: 24) Denne offentlige handlingen utgjorde selve vielsen. Det var ingen formell seremoni, slik det i dag er vanlig å ha mange steder.

3. Hvilken begivenhet i Kana var Jesus med på å gjøre vellykket?

3 Israelittene anerkjente denne handlingen som det som utgjorde vielsen. Etterpå var de kanskje med på en fest for å feire begivenheten, slik som den bryllupsfesten som er nevnt i Johannes 2: 1. I mange bibeloversettelser står det i dette verset at det var «et bryllup i Kana». Det ordet som er brukt på originalspråket, kan også gjengis med «bryllupsfest». * (Matteus 22: 2—10; 25: 10; Lukas 14: 8) Beretningen viser tydelig at Jesus var til stede ved en fest i forbindelse med et jødisk bryllup, og også at han bidrog til å gjøre festen vellykket. Men et viktig punkt er at det som utgjorde en vielse på den tiden, er forskjellig fra det som er vanlig nå.

4. Hvordan velger noen kristne å gifte seg, og hvorfor?

4 I mange land i dag må kristne som ønsker å gifte seg, oppfylle visse juridiske krav. Når de gjør det, kan de gifte seg på en hvilken som helst måte som gjør at det blir et lovformelig ekteskap. Det kan være ved en liten, enkel seremoni som blir utført av en embetsmann eller en kristen eldste som er autorisert av myndighetene til å vie. Noen velger å gifte seg i all enkelhet ved å be bare noen få familiemedlemmer eller kristne venner om å være til stede som juridiske vitner eller rett og slett for å glede seg sammen med dem ved denne viktige anledningen. (Jeremia 33: 11; Johannes 3: 29) Når det gjelder feiringen etterpå, er det noen kristne som velger ikke å ha en stor fest, som ville ha krevd mye planlegging og store utgifter. Kanskje de isteden bare inviterer noen få nære venner til et måltid. Uansett hva vi personlig foretrekker, bør vi være innforstått med at andre modne kristne kan ha et annet syn enn oss på dette. — Romerne 14: 3, 4.

5. Hvorfor ønsker mange kristne at det skal holdes en bibelsk tale når de gifter seg?

5 De fleste kristne velger å ha en tale som er basert på Bibelen, når de gifter seg. * De er klar over at det er Jehova som har innstiftet ekteskapet, og at han i sitt Ord gir fornuftig veiledning om hvordan ekteskapet kan bli vellykket og bringe glede. (1. Mosebok 2: 22—24; Markus 10: 6—9; Efeserne 5: 22—33) Og de fleste par ønsker å dele den gledelige begivenheten med sine kristne venner og slektninger. Men det er altså store forskjeller når det gjelder juridiske krav, framgangsmåter og etablerte lokale skikker. Hvordan skal vi se på det? Denne artikkelen tar opp situasjoner fra forskjellige deler av verden. Noe av det vi skal drøfte, er kanskje helt annerledes enn det som du er vant til, eller som er vanlig der du bor. Du kan likevel merke deg noen generelle prinsipper som har betydning for Guds tjenere.

Et ærbart ekteskap oppfyller juridiske krav

6, 7. Hvorfor bør vi være interessert i de juridiske sidene ved det å gifte seg, og hvordan viser vi at vi er det?

6 Selv om det er Jehova som har innstiftet ekteskapet, har de jordiske myndigheter en viss kontroll over handlingene til dem som gifter seg. Dette er rett og rimelig. Jesus sa: «Betal tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.» (Markus 12: 17) Paulus gav lignende veiledning: «Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter, for det er ingen myndighet uten av Gud; de bestående myndigheter er satt i sine relative stillinger av Gud.» — Romerne 13: 1; Titus 3: 1.

7 I de fleste land avgjør «keiseren», eller de verdslige myndigheter, hvem som har lov til å gifte seg. Når to kristne som bibelsk sett er fri til å gifte seg, velger å gjøre det, vil de derfor samvittighetsfullt følge landets lover. Dette kan innebære det å skaffe seg tillatelse, det å få en som har vigselrett, til å foreta vielsen og kanskje det å registrere vielsen etterpå. Da keiser Augustus krevde en ’registrering’, rettet Maria og Josef seg etter det og reiste til Betlehem «for å bli registrert». — Lukas 2: 1—5.

8. Hvor bindende er en ekteskapsinngåelse, og hvordan lar Jehovas vitner sitt syn på dette komme til uttrykk?

8 Når to kristne blir viet på en måte som er i samsvar med juridiske krav, er ekteskapet bindende i Guds øyne. Jehovas vitner gjentar derfor ikke vielsen ved å ha flere juridiske seremonier, og de fornyer heller ikke ekteskapsløftet, for eksempel når de har 25 eller 50 års bryllupsdag. (Matteus 5: 37) (Noen kirkesamfunn ser bort fra lovformelige borgerlige vielser og mener at et ekteskap ikke er gyldig hvis ikke en prest eller en annen religiøs leder utfører et bestemt ritual eller erklærer paret for å være ektemann og hustru.) I mange land gir myndighetene representanter for Jehovas vitner rett til å vie. Der det er slik, vil vigselmannen sannsynligvis ønske å foreta vielsen i tilknytning til at det blir holdt en vielsestale i Rikets sal. Dette er det lokale forsamlingshuset for den sanne tilbedelse og et godt egnet sted for en tale om ekteskapet, som Jehova Gud har innstiftet.

9. a) Hva kan et kristent par velge å gjøre hvis de har en borgerlig vielse? b) Hvordan kan de eldste bli berørt av brudeparets planer?

9 I andre land krever loven at et par blir viet på et offentlig kontor, for eksempel på rådhuset, hos en borgerlig vigselmann. Kristne velger ofte å følge opp dette juridiske skrittet med en bibelsk tale i Rikets sal den samme dagen eller dagen etter. (De vil ikke la det gå mange dager mellom den borgerlige seremonien og den bibelske talen, for i Guds og menneskers øyne — også den kristne menighets øyne — er de gift.) Hvis to som skal ha en borgerlig vielse, ønsker å ha en tale i en bestemt Rikets sal, bør de på forhånd be om tillatelse til det av de eldste som utgjør tjenesteutvalget. Disse eldste vil forsikre seg om at paret har et godt omdømme, og også om at tidspunktet for talen ikke kolliderer med de vanlige møtene og annet fastlagt program i Rikets sal. (1. Korinter 14: 33, 40) De vil også ta stilling til eventuelle ønsker som paret har om ommøblering og pynting i Rikets sal, og de vil avgjøre om det skal bli gitt en opplysning om arrangementet.

10. Hvordan vil det påvirke talen i Rikets sal hvis det er nødvendig med en borgerlig vielse?

10 Den eldste som holder bryllupstalen, går inn for at drøftelsen skal være varm, åndelig oppbyggende og verdig. Hvis paret allerede har hatt en borgerlig vielse, vil han gjøre det klart at de to allerede er blitt gift ifølge «keiserens» lov. Hvis det ikke ble avlagt ekteskapsløfte under den borgerlige vielsen, ønsker paret kanskje å gjøre det under talen. * Hvis de nygifte har avlagt løfte under den borgerlige vielsen, men også ønsker å gjøre det framfor Jehova og menigheten, vil de bruke fortidsform og på den måten tydelig vise at de allerede er blitt «forent i samme åk». — Matteus 19: 6; 22: 21.

11. Hvordan blir ekteskap inngått enkelte steder, og hvordan påvirker det den bibelske talen?

11 Enkelte steder kan det være slik at loven ikke krever at paret har noen vielsesseremoni, ikke engang framfor en representant for myndighetene. Ekteskapet inngås ved at de to leverer et underskrevet dokument som registrerer ekteskapet, til en offentlig tjenestemann. Deretter blir det utstedt en vielsesattest. Ved dette blir paret betraktet som ektemann og hustru, og den datoen som står på attesten, er bryllupsdagen deres. Et par som blir gift på denne måten, kan som nevnt ønske at det rett etterpå blir holdt en bibelsk tale i Rikets sal. Den åndelig modne broren som blir valgt til å holde talen, vil informere alle som er til stede, om at paret er blitt gift ved den registreringen som nettopp har funnet sted. Et eventuelt ekteskapsløfte som avlegges i forbindelse med den bibelske talen, håndteres i tråd med det som er nevnt i avsnitt 10 og fotnoten. De som er til stede i Rikets sal, vil glede seg sammen med paret og ha nytte av veiledningen fra Guds Ord. — Høysangen 3: 11.

«Tradisjonelle giftermål» og borgerlige vielser

12. Hva menes med «tradisjonelt giftermål», og hva er tilrådelig etter at et ekteskap er inngått på den måten?

12 I noen land er det vanlig å inngå ekteskap på den måten som blir kalt «tradisjonelt giftermål» (eller «stammeekteskap»). Med dette siktes det ikke til at to bare bor sammen, eller til samboerskap eller «papirløse ekteskap» som kanskje har en viss status noen steder, men som ikke er et lovformelig ekteskap i full forstand. * Vi snakker om ekteskap som blir inngått etter det som er offisielt anerkjente skikker hos en folkegruppe eller i et område. Dette innbefatter kanskje full betaling og mottagelse av en brudepris, som fører til at paret blir lovformelig og bibelsk gift. Myndighetene betrakter et slikt tradisjonelt giftermål som gyldig, lovformelig og bindende. Etter at ekteskapet er inngått på slikt tradisjonelt vis, er det som regel mulig å få registrert det, og når paret gjør det, får de kanskje en offisiell attest. En slik registrering kan gi juridisk beskyttelse for ekteparet eller for hustruen hvis hun skulle bli enke, og for framtidige barn. Menigheten vil oppfordre dem som gifter seg på den tradisjonelle måten, til å registrere ekteskapet så snart som mulig. Interessant nok ser det ut til at man under Moseloven førte inngåtte ekteskap og barnefødsler inn i offentlige registre. — Matteus 1: 1—16.

13. Hva er passende i forbindelse med en bryllupstale i Rikets sal etter et tradisjonelt giftermål?

13 Et par som blir juridisk forent ved et slikt tradisjonelt giftermål, blir ektemann og hustru når dette ekteskapet inngås. Også kristne som blir lovformelig gift på denne måten, ønsker kanskje at det skal bli holdt en bibelsk tale i Rikets sal, og at de skal avlegge ekteskapsløfte der. Hvis det blir gjort, vil taleren gjøre det klart at paret allerede er blitt gift i samsvar med «keiserens» lov. Det vil bare være én slik tale. Det er bare én ekteskapsinngåelse, i dette tilfellet det juridisk gyldige tradisjonelle giftermålet, og én bibelsk tale. Det at det går så kort tid som mulig mellom ekteskapsinngåelsen og talen — dette bør helst finne sted samme dag — bidrar til å ære det kristne ekteskap overfor samfunnet.

14. Hva kan et kristent par gjøre hvis det er mulig å gifte seg både på tradisjonell måte og på borgerlig måte?

14 I noen av de landene der tradisjonelt giftermål er juridisk anerkjent, finnes det også ordninger for borgerlig vielse. En borgerlig vielse foretas vanligvis av en representant for myndighetene, og den kan innbefatte både det å avlegge ekteskapsløfte og det å undertegne en protokoll. Noen kristne par foretrekker en borgerlig vielse framfor et tradisjonelt giftermål. Juridisk sett er det ikke nødvendig med begge deler, for begge framgangsmåtene er rettsgyldige. Det som er nevnt i avsnittene 9 og 10 om bryllupstale og ekteskapsløfte i Rikets sal, gjelder også her. Det viktigste er at paret gifter seg på en måte som er ærbar i både Guds og menneskers øyne. — Lukas 20: 25; 1. Peter 2: 13, 14.

Vis hverandre ære i ekteskapet

15, 16. Hvordan kan de som gifter seg, vise at de legger vekt på at ekteskapet skal være preget av ære og verdighet?

15 Da det oppstod et problem i ekteskapet til en persisk konge, gav Memukan, en framstående rådgiver, et råd som ville kunne ha en god virkning — at alle hustruene skulle vise sin ektemann ære. (Ester 1: 20) I et kristent ekteskap trenger ikke hustruene å bli pålagt dette av en jordisk konge, for de ønsker å gi sin ektemann ære. Og kristne ektemenn viser på sin side sin kone ære og roser henne. (Ordspråkene 31: 11, 30; 1. Peter 3: 7) Det å knytte ære og verdighet til ekteskapet er ikke noe man bør utsette til man har vært gift i mange år. Det bør være tydelig helt fra begynnelsen, ja fra og med bryllupsdagen.

16 Det er ikke bare mannen og kvinnen — ektemannen og hustruen — som bør vise en slik ære og verdighet på bryllupsdagen. Hvis en kristen eldste holder en bibelsk bryllupstale i Rikets sal, bør den også være preget av verdighet. Talen rettes til paret. Fordi den skal være med på å hedre dem, vil ikke taleren la den preges av morsomheter og verdslige visdomsord. Han bør ikke ta med altfor personlige bemerkninger som kunne gjøre paret og tilhørerne pinlig berørt. Han vil isteden gå inn for å være varm og oppbyggende og framheve Ham som innstiftet ekteskapet, og den enestående veiledningen Han gir. Ja, det at han holder en verdig bryllupstale, vil bidra til en bryllupsdag som er til ære for Jehova Gud.

17. Hvorfor må man ta hensyn til de juridiske sidene ved kristne vielser?

17 I denne artikkelen har du nok merket deg mange juridiske detaljer rundt det å inngå ekteskap. Visse aspekter ved dette er kanskje ikke aktuelle der du bor. Men vi bør alle være bevisst på hvor viktig det er at bryllupsarrangementer blant Jehovas vitner gjenspeiler respekt for landets lover, keiserens krav. (Lukas 20: 25) Paulus formaner oss: «Gi alle det som tilkommer dem — skatt til den som gjør krav på skatt, avgift til den som gjør krav på avgift, . . . ære til den som gjør krav på ære.» (Romerne 13: 7) Ja, det er passende at de kristne helt fra bryllupsdagen av viser respekt for de jordiske myndigheter, som Gud for tiden tillater å eksistere.

18. Hvilket valgfritt trekk ved giftermål bør vi se nærmere på, og hvor kan vi finne opplysninger om dette?

18 Mange kristne vielser blir etterfulgt av en sosial sammenkomst — en bryllupsfest, et måltid eller en mottagelse. Husk at Jesus valgte å være til stede ved en slik fest. Hvis det skal være et slikt selskap, hvordan kan veiledningen i Bibelen da hjelpe oss til å passe på at det bringer ære til Gud, til de nygifte og til den kristne menighet? Det blir drøftet i den neste artikkelen. *

[Fotnoter]

^ avsn. 3 Det samme ordet kan brukes om en fest som ikke har noe med bryllup å gjøre. — Ester 9: 22, Septuaginta.

^ avsn. 5 Jehovas vitner bruker en disposisjon for en 30-minutters bryllupstale som har tittelen «Et ekteskap som er ærbart i Jehovas øyne». Den er basert på den fine bibelske veiledningen som blir gitt i boken Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv og andre publikasjoner som er utgitt av Jehovas vitner. Drøftelsen er nyttig for de to som gifter seg, og for alle de andre som er til stede og hører den.

^ avsn. 10 Ordlyden i Jehovas vitners vigselformular kan variere noe, i tråd med det enkelte lands lov. Men stort sett er den nokså lik. Jehovas vitner i Norge har følgende vigselformular, som er til ære for Gud: «Ekteskapet er innstiftet av Jehova Gud. Dets formål er at det skal være til gagn for den enkelte og for samfunnet, og at det skal være til ære for Gud.» Til brudgommen: «Tar altså du, — —, til ektehustru — —, og lover du i samsvar med Guds lov for kristne ektemenn slik den er fremsatt i Bibelen, å elske og ha omsorg for henne så lenge dere begge lever sammen på jorden i samsvar med den ekteskapelige ordning Gud har truffet?» (Brudgommen svarer: «Ja.») Til bruden: «Tar du, — —, til ektemann — —, og lover du i samsvar med Guds lov for kristne hustruer slik den er fremsatt i Bibelen, å elske og ha omsorg og dyp respekt for ham så lenge dere begge lever sammen på jorden i samsvar med den ekteskapelige ordning Gud har truffet?» (Bruden svarer: «Ja.»)

^ avsn. 12 I Vakttårnet for 1962, side 551, står det flere opplysninger om dette.

^ avsn. 18 Se også artikkelen «Gjør bryllupsdagen mer glederik og verdig», side 28.

Husker du dette?

• Hvorfor bør vi være interessert i både de juridiske og de åndelige sidene ved det å gifte seg?

• Hvis to kristne har en borgerlig vielse, hva kan de da velge å ha kort tid etter?

• Hvorfor blir det holdt en bibelsk tale i Rikets sal i forbindelse med at noen gifter seg?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 18]

I det gamle Israel ble et ekteskap inngått ved at brudgommen førte bruden til sitt eller sin fars hjem

[Bilde på side 21]

Etter et «tradisjonelt giftermål» ønsker de kristne kanskje at det holdes en tale i Rikets sal