Babylon den store, som er beskrevet i Åpenbaringsboken, er en fellesbetegnelse på all falsk religion, som Gud forkaster. a (Åpenbaringen 14:8; 17:5; 18:21) Selv om disse religionene er forskjellige, leder de alle på en eller annen måte mennesker bort fra tilbedelsen av den sanne Gud, Jehova. – 5. Mosebok 4:35.

Nøkler til å identifisere Babylon den store

1.   Babylon den store er et symbol. Bibelen beskriver henne som «en kvinne» og «den store skjøge». Navnet hennes er «en hemmelighet: ‘Babylon den store’». (Åpenbaringen 17:1, 3, 5) Åpenbaringsboken ble gitt «i tegn», så det er logisk å trekke den slutning at Babylon den store er et symbol, ikke en bokstavelig kvinne. (Åpenbaringen 1:1) Hun «sitter over mange vann», som er et bilde på «folk og skarer og nasjoner og tungemål». (Åpenbaringen 17:1, 15) En bokstavelig kvinne kunne ikke ha gjort det.

2.   Babylon den store er et internasjonalt system. Hun blir kalt «den store by som har kongedømme over jordens konger». (Åpenbaringen 17:18) Hun finnes altså i hele verden og har internasjonal innflytelse.

3.   Babylon den store er et religiøst system, ikke et politisk eller kommersielt system. Den gamle byen Babylon var dypt religiøs. Den var kjent for sin bruk av spiritistiske «trylleformularer» og «trolldomskunster». (Jesaja 47:1, 12, 13; Jeremia 50:1, 2, 38) Der ble det praktisert falsk religion hvor folk motarbeidet den sanne Gud, Jehova. (1. Mosebok 10:8, 9; 11:2–4, 8) Herskerne i Babylon opphøyde seg arrogant over Jehova og tilbedelsen av ham. (Jesaja 14:4, 13, 14; Daniel 5:2–4, 23) Babylon den store er også kjent for sin «utøvelse av spiritisme». Det viser at Babylon den store har med religion å gjøre. – Åpenbaringen 18:23.

    Babylon den store kan ikke være et politisk system, for «jordens konger» sørger over at hun blir ødelagt. (Åpenbaringen 17:1, 2; 18:9) Hun er heller ikke en kommersiell makt, for Bibelen skiller mellom henne og «kjøpmennene». – Åpenbaringen 18:11, 15.

4.   Babylon den store – falsk religion passer med beskrivelsen. Istedenfor å lære folk hvordan de skal nærme seg den sanne Gud, Jehova, får falsk religion folk til å tilbe andre guder. Bibelen beskriver dette som åndelig prostitusjon. (3. Mosebok 20:6; 2. Mosebok 34:15, 16) Slike trosoppfatninger som treenighetslæren og sjelens udødelighet og bruken av bilder i tilbedelsen skriver seg fra det gamle Babylon og gjennomsyrer fortsatt falsk religion. Disse religionssamfunnene har også kjærlighet til verden. Bibelen viser at dette er en form for åndelig ekteskapsbrudd, eller utroskap. – Jakob 4:4.

    Den falske religions rikdom og framvisningen av den stemmer med det bildet Bibelen maler av Babylon den store, som var «kledd i purpur og skarlagen og var smykket med gull og edelstener og perler». (Åpenbaringen 17:4) Babylon den store er kilden til «de avskyelige ting på jorden», det vil si trosoppfatninger og handlinger som vanærer Gud. (Åpenbaringen 17:5) Medlemmene av de forskjellige religionssamfunnene er «folk og skarer og nasjoner og tungemål» som støtter Babylon den store. – Åpenbaringen 17:15.

 Babylon den store må stå til regnskap for «alle dem som er blitt drept på jorden». (Åpenbaringen 18:24) Opp gjennom historien har falsk religion ikke bare fyrt opp under kriger og terrorhandlinger, men også unnlatt å lære folk sannheten om Jehova, kjærlighetens Gud. (1. Johannes 4:8) Det har ført til store blodsutgytelser. Det er derfor gode grunner til at de som ønsker å gjøre Guds vilje, må «gå ut fra henne», de må ta avstand fra falsk religion. – Åpenbaringen 18:4; 2. Korinter 6:14–17.