Johannes 12:1–50

12  Seks dager før påsken kom Jesus til Betạnia,+ der Lạsarus+ bodde, han som Jesus hadde oppreist fra døden. 2  De laget i stand et kveldsmåltid for ham. Marta serverte,+ mens Lạsarus var en av dem som spiste* sammen med ham. 3  Da tok Maria et pund svært kostbar velluktende olje, ekte nardus, og hun helte den over føttene til Jesus og tørket dem med håret sitt.+ Huset ble fylt av duften av den velluktende oljen.+ 4  Men Judas Iskạriot,+ en av disiplene hans, som snart skulle forråde ham, sa: 5  «Hvorfor ble ikke denne velluktende oljen solgt for 300 denạrer og pengene gitt til de fattige?» 6  Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen og pleide å stjele penger fra den. 7  Da sa Jesus: «La henne være, så hun kan følge denne skikken som en forberedelse til den dagen jeg skal begraves.+ 8  De fattige har dere jo alltid hos dere,+ men meg vil dere ikke alltid ha hos dere.»+ 9  Mange jøder fikk nå vite at han var i Betạnia. Og de kom dit, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lạsarus, som han hadde oppreist fra døden.+ 10  Overprestene la nå planer om å drepe Lạsarus også,+ 11  siden det var på grunn av ham mange av jødene gikk dit og begynte å tro på Jesus.+ 12  Neste dag fikk den store folkemengden som hadde kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem. 13  Da tok de grener av palmetrær og gikk ut for å møte ham,+ og de begynte å rope: «Frels ham! Velsignet er han som kommer i Jehovas navn,+ Israels Konge!»+ 14  Jesus fant et ungt esel og satte seg på det,+ i samsvar med det som står skrevet: 15  «Ikke vær redd, Sions datter. Se! Din konge kommer, sittende på en eselfole.»+ 16  Disiplene hans forsto ikke dette med en gang.+ Men da Jesus ble herliggjort,+ husket de at dette sto skrevet om ham, og at dette var blitt gjort for ham.+ 17  Alle som hadde vært sammen med ham da han kalte Lạsarus ut av graven+ og oppreiste ham fra døden, fortsatte å vitne om dette.+ 18  Det var derfor folk gikk for å møte ham, for de hadde hørt at han hadde gjort dette miraklet.* 19  Fariseerne sa da til hverandre: «Dere ser at dere ikke kommer noen vei. Se, hele verden har fulgt etter ham.»+ 20  Blant dem som hadde kommet for å tilbe på høytiden, var det noen grekere. 21  De gikk bort til Filip,+ som var fra Betsaida i Galilẹa, og sa til ham: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22  Filip kom og fortalte det til Andreas,+ og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23  Men Jesus svarte dem: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.+ 24  Jeg sier dere i sannhet: Hvis et hvetekorn ikke faller i jorden og dør, fortsetter det å være bare ett korn. Men hvis det dør,+ bærer det mye frukt. 25  Den som elsker sitt liv, skal miste* det, men den som hater sitt liv+ i denne verden, skal bevare det og få evig liv.+ 26  Hvis noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være.+ Hvis noen vil tjene meg, vil min Far* vise ham ære. 27  Nå er jeg urolig.+ Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen.+ Men det er derfor jeg er kommet – for å utholde denne timen.* 28  Far, herliggjør ditt navn.» Da kom det en røst+ fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og vil herliggjøre det igjen.»+ 29  Folkemengden som sto der, hørte det og sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 30  Jesus svarte: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres skyld.+ 31  Nå blir denne verden dømt. Nå skal denne verdens hersker+ kastes ut.+ 32  Men når jeg blir løftet opp fra jorden,+ skal jeg dra alle slags mennesker til meg.»+ 33  Dette sa han i virkeligheten for å gjøre kjent hvordan han skulle dø.+ 34  Da svarte folkemengden ham: «Vi har hørt ut fra Loven at Kristus blir for evig.+ Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp?+ Hvem er denne Menneskesønnen?» 35  Jesus svarte: «Lyset skal være blant dere en liten stund til.+ Dere må vandre mens dere fortsatt har lyset, så mørket ikke får makt over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han er på vei.+ 36  Vis tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets sønner.»+ Etter at Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg for dem. 37  Selv om han hadde gjort så mange mirakler* for øynene på dem, trodde de ikke på ham. 38  Dermed kunne det som ble sagt av profeten Jesaja, bli oppfylt: «Jehova, hvem har trodd på det de har hørt av oss?*+ Og hvem er Jehovas kraft blitt åpenbart for?»+ 39  Grunnen til at de ikke kunne tro, er dette, som Jesaja også har sagt: 40  «Han har blindet øynene deres og gjort hjertet deres hardt, så de ikke skulle se med øynene og forstå med hjertet og vende om, så jeg kunne helbrede dem.»+ 41  Jesaja sa dette fordi han så hans herlighet, og han talte om ham.+ 42  Likevel var det mange, også av folkets ledere, som faktisk trodde på ham.+ Men på grunn av fariseerne ville de ikke anerkjenne ham, for at de ikke skulle bli utelukket fra synagogen.+ 43  For de elsket æren fra mennesker mer enn æren fra Gud.*+ 44  Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke bare på meg, men også på ham som har sendt meg.+ 45  Og den som ser meg, ser også ham som har sendt meg.+ 46  Jeg har kommet som et lys til verden,+ for at den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.+ 47  Men hvis noen hører mine ord og ikke holder dem, dømmer jeg ham ikke. For jeg har ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.+ 48  Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.+ 49  For jeg har ikke talt på eget initiativ, men min Far, som har sendt meg, har selv gitt meg påbud om hva jeg skal si, og hva jeg skal lære andre.+ 50  Og jeg vet at hans påbud betyr* evig liv.+ Uansett hva jeg sier, så sier jeg det som min Far har sagt til meg.»+

Fotnoter

^ El.: «lå til bords».
^ Bokst.: «tegnet».
^ Bokst.: «tilintetgjør».
^ Bokst.: «Faren», her og i v. 49, 50.
^ El.: «denne prøvelsens time».
^ Bokst.: «tegn».
^ El.: «på vårt budskap».
^ El.: «rosen (anerkjennelsen) fra mennesker mer enn rosen (anerkjennelsen) fra Gud».
^ El.: «er».

Studienoter

Mens Jesus var i Betania: Hendelsene i Mt 26:6–13 skjedde tydeligvis etter solnedgang da 9. nisan begynte. Vi får en indikasjon på tidspunktet i parallellberetningen i Johannes, der det står at Jesus kom til Betania «seks dager før påsken». (Joh 12:1) Han må ha kommet fram omtrent da sabbaten 8. nisan begynte (ved solnedgang). Måltidet hjemme hos Simon foregår dagen etter. – Joh 12:2–11; se Tillegg A7 og B12.

Betania: En landsby på den østsørøstlige skråningen av Oljeberget, cirka 3 km fra Jerusalem. (Joh 11:18) Det var her Marta, Maria og Lasarus bodde, og hjemmet deres ser ut til å ha vært Jesu base i Judea. (Joh 11:1) I dag ligger det en by her med et arabisk navn som betyr «Lasarus’ sted».

Lasarus: Sannsynligvis den greske formen av det hebraiske navnet Eleasar, som betyr «Gud har hjulpet».

Seks dager før påsken: Jesus må ha kommet fram omtrent da sabbaten 8. nisan begynte (ved solnedgang). Etter sabbaten (det vil si ved begynnelsen av 9. nisan) spiste han et kveldsmåltid hjemme hos Simon den spedalske, der også Marta, Maria og Lasarus var til stede. – Joh 12:2–11; se studienote til Mt 26:6 og Tillegg A7 og B12.

Betania: Se studienote til Mt 21:17.

Lasarus: Se studienote til Lu 16:20.

kveldsmåltid: Det vil si måltidet hjemme hos Simon den spedalske etter solnedgang, ved begynnelsen av 9. nisan. – Mt 26:6; Mr 14:3.

helle oljen over hodet hans: Ifølge Matteus og Markus helte kvinnen oljen over Jesu hode. (Mt 26:7) Johannes, som skrev sin beretning mange år senere, tok med opplysningen om at hun helte oljen over føttene hans også. (Joh 12:3) Jesus forklarer at denne kjærlige handlingen ble gjort som en symbolsk forberedelse til hans begravelse. – Se studienote til Mr 14:8.

Maria: Det vil si søsteren til Marta og Lasarus. (Joh 11:1, 2) I parallellberetningene i Mt 26:7 og Mr 14:3 blir hun omtalt som «en kvinne».

pund: Man mener at det greske ordet lịtra tilsvarer det romerske pundet (latin: libra). Denne vektenheten var dermed på 327 g. – Se Tillegg B14.

svært kostbar velluktende olje: Johannes’ beretning forteller at Judas Iskariot sa at oljen kunne blitt solgt for «300 denarer». (Joh 12:5) Det tilsvarte omtrent en årslønn for en vanlig arbeider. Man mener at denne velluktende oljen ble utvunnet av en aromatisk plante (Nardostachys jatamansi) som vokser i Himalaya. Nardusoljen ble ofte fortynnet eller forfalsket, men både Markus og Johannes sier at denne oljen var ekte nardus. – Mr 14:3; se Ordforklaringer: «Nardus».

hun helte den over føttene til Jesus: Se studienote til Mr 14:3.

fra begynnelsen: Dette uttrykket sikter ikke til det tidspunktet da Judas ble født, eller til da han ble utvalgt til apostel, noe som skjedde etter at Jesus hadde bedt en hel natt. (Lu 6:12–16) Det sikter i stedet til det tidspunktet da Judas begynte å handle forrædersk, noe Jesus la merke til med en gang. (Joh 2:24, 25; Åp 1:1; 2:23; se studienoter til Joh 6:70; 13:11.) Dette viser også at Judas’ handlemåte var overlagt og gjennomtenkt, ikke et resultat av en plutselig holdningsendring. Hva ordet «begynnelse» (gresk: arkhẹ) i De kristne greske skrifter betyr, kommer an på sammenhengen. I 2Pe 3:4 er det greske ordet for eksempel brukt om skapelsens begynnelse. Men i de fleste tilfeller blir det brukt i snevrere betydning. Peter sa for eksempel at den hellige ånd kom over ikke-jøder «akkurat som den kom over oss i begynnelsen». (Apg 11:15) Peter siktet ikke til det tidspunktet da han ble født, eller til da han ble kalt til å tjene som apostel. Det han siktet til, var pinsedagen i år 33, det vil si «begynnelsen» på det at den hellige ånd ble utøst i en bestemt hensikt. (Apg 2:1–4) Andre eksempler på at sammenhengen spiller en rolle for hva dette ordet betyr, finnes i Lu 1:2; Joh 15:27; 1Jo 2:7.

som snart skulle forråde ham: Kombinasjonen av de to greske verbene her (det ene er oversatt med «snart skulle» og det andre med «forråde»), som begge står i presens på gresk, gir rom for den tanken at Judas’ forræderi ikke var en impulsiv handling, men at den var gjennomtenkt. Uttalelsen i Joh 6:64 støtter denne oppfatningen. – Se studienote til Joh 6:64.

300 denarer: I Matteus’ beretning står det bare «et stort beløp» (Mt 26:9), men beretningene i Markus og Johannes er mer presise. – Se studienote til Mr 14:3, Ordforklaringer: «Denar» og Tillegg B14.

300 denarer: Se studienote til Mr 14:5.

hun helte denne velluktende oljen over kroppen min: Det var kjærlighet til Jesus og verdsettelse av ham som fikk kvinnen (se studienote til Mt 26:7) til å vise så stor gavmildhet. Jesus forklarte at hun uten å vite det gjorde dette som en forberedelse til hans begravelse, siden lik ofte ble smurt inn med slik velluktende olje og med salver. – 2Kr 16:14.

denne skikken som en forberedelse til ... jeg skal begraves: Se studienote til Mt 26:12.

i Betania: Bokstavelig: «der». – Joh 12:1.

Seks dager før påsken: Jesus må ha kommet fram omtrent da sabbaten 8. nisan begynte (ved solnedgang). Etter sabbaten (det vil si ved begynnelsen av 9. nisan) spiste han et kveldsmåltid hjemme hos Simon den spedalske, der også Marta, Maria og Lasarus var til stede. – Joh 12:2–11; se studienote til Mt 26:6 og Tillegg A7 og B12.

Neste dag: Det vil si om morgenen 9. nisan i år 33. Den 9. nisan hadde begynt ved solnedgang kvelden før. Den kvelden hadde Jesus spist et måltid hjemme hos Simon den spedalske. – Se studienote til Joh 12:1 og Tillegg B12.

høytiden: Som det framgår av sammenhengen, er det påsken det er snakk om. (Joh 11:55; 12:1; 13:1) På Jesu tid var påsken, som ble feiret 14. nisan, og de usyrede brøds høytid, som varte fra 15. til 21. nisan (3Mo 23:5, 6; 4Mo 28:16, 17; se Tillegg B15), blitt så tett forbundet med hverandre at alle de åtte dagene, 14.–21. nisan, ble betraktet som én høytid. (Lu 22:1) Josefus nevner «en høytid på åtte dager, som kalles de usyrede brøds høytid». – Se Tillegg B12.

Frels: Bokstavelig: «Hosianna». Det greske ordet (Hosanna) kommer fra et hebraisk uttrykk som betyr: «Vi ber, frels (gi frelse).» Her brukes det som en bønn til Gud om frelse eller seier og kunne også vært oversatt slik: «Vær så snill å gi frelse til.» Med tiden ble uttrykket brukt i forbindelse med både bønn og lovprisning. Det hebraiske uttrykket står i Sl 118:25, som er en del av hallel-salmene, som ble sunget under påskehøytiden. Ved denne anledningen ville disse ordene derfor lett dukke opp i tankene. Én måte Gud besvarte denne bønnen om å frelse Davids Sønn på, var å gi ham en oppstandelse fra døden. I Mt 21:42 siterer Jesus selv Sl 118:22, 23 og anvender det på Messias.

Frels ham: Se studienote til Mt 21:9.

Jehovas: I dette sitatet fra Sl 118:25, 26 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg A5 og C.

i samsvar med det som står skrevet: Sitatet som følger i Joh 12:15, er fra Sak 9:9.

Sions datter: Eller: «Sion-datteren; datteren Sion», i tråd med det noen bibeloversettelser sier. I Bibelen blir byer ofte personifisert som kvinner eller symbolsk omtalt med ord som betegner kvinner. I dette uttrykket kan «datter» sikte til selve byen eller til innbyggerne i byen. Navnet Sion var nært forbundet med byen Jerusalem.

et esel som står bundet og har en fole hos seg: Det er bare Matteus som nevner både eselet og folen. (Mr 11:2–7; Lu 19:30–35; Joh 12:14, 15) Markus, Lukas og Johannes nevner bare folen, tydeligvis fordi det bare var den Jesus red på. – Se studienote til Mt 21:5.

på et esel, ja på folen: Mt 21:2, 7 nevner riktignok to dyr, men ifølge profetien i Sak 9:9 rir kongen på bare ett dyr. – Se studienote til Mt 21:2.

Sions datter: Se studienote til Mt 21:5.

en eselfole: Beretningene i Markus (11:2), Lukas (19:35) og Johannes nevner bare det ene dyret, det unge eselet, i forbindelse med denne hendelsen. I Matteus’ beretning (21:2–7) får vi vite at foreldredyret også var der. – Se studienoter til Mt 21:2, 5.

graven: Eller: «minnegraven». – Se Ordforklaringer: «Minnegrav».

grekere: Det fantes mange greske kolonier i Palestina i det første århundre, men i denne sammenhengen sikter betegnelsen tydeligvis til greske proselytter, slike som hadde gått over til jødedommen. Det er verdt å merke seg at Jesus i Joh 12:32 profetisk sa: ‘Jeg skal dra alle slags mennesker til meg.’

sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

tjener: I Bibelen sikter det greske ordet diạkonos ofte til en som trofast og ydmykt tjener andre. Ordet blir brukt om Kristus (Ro 15:8), tjenere for Kristus (1Kt 3:5–7; Kol 1:23) og menighetstjenere (Flp 1:1; 1Ti 3:8) og også om hustjenere (Joh 2:5, 9) og myndighetspersoner (Ro 13:4).

tjene: Det greske verbet diakonẹo som er brukt her, er beslektet med det greske substantivet diạkonos, som også er brukt i dette verset, og som er oversatt med tjener. I Bibelen sikter det greske ordet diạkonos ofte til en som trofast og ydmykt tjener andre. – Se studienote til Mt 20:26.

jeg: Eller: «min sjel». Det greske ordet psykhẹ, tradisjonelt gjengitt med «sjel», sikter her til hele personen. «Min sjel» kan derfor oversettes med «alt i meg», «mitt innerste» eller rett og slett «jeg». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

en røst: Den tredje av tre anledninger der evangeliene forteller at Jehova talte direkte til mennesker. Den første gangen var i forbindelse med Jesu dåp i år 29, og det står om dette i Mt 3:16, 17; Mr 1:11; Lu 3:22. Den andre gangen var i forbindelse med Jesu forvandling i år 32, og det står om dette i Mt 17:5; Mr 9:7; Lu 9:35. Den tredje gangen, som er nevnt bare i Johannes’ evangelium, var i år 33, kort tid før Jesu siste påske. Jehova svarte på Jesu bønn om at hans Far måtte herliggjøre sitt navn.

denne verdens hersker: Et lignende uttrykk forekommer i Joh 14:30 og 16:11, og det sikter til Satan Djevelen. I denne sammenhengen sikter ordet «verden» (gresk: kọsmos) til det menneskesamfunnet som er fremmedgjort for Gud, og som har en oppførsel som ikke er i harmoni med hans vilje. Det er ikke Gud som har frambrakt denne urettferdige verden. Den «er i den ondes makt». (1Jo 5:19) Satan og hans ‘onde åndemakter i himmelen’ opptrer som de usynlige «verdensherskerne [en form av det greske ordet kosmokrạtor] i dette mørket». – Ef 6:11, 12.

skal ... kastes ut: Jesu profetiske ord peker fram mot et tidspunkt i framtiden da Satan skal bli drevet bort fra sin stilling som denne verdens hersker.

drar ham: Det greske verbet som er oversatt med «drar», kan brukes om det å trekke inn et fiskegarn (Joh 21:6, 11), men det betyr ikke at Gud drar folk mot deres vilje. Dette verbet kan også bety «å tiltrekke», og Jesu uttalelse hentyder kanskje til Jer 31:3, der Jehova sa til sitt folk i gammel tid: ‘Jeg har dratt deg til meg med lojal kjærlighet.’ (Septuaginta bruker det samme greske verbet her.) Joh 12:32 (se studienote) viser at Jesus på lignende måte drar alle slags mennesker til seg. Bibelen viser at Jehova har gitt mennesker en fri vilje. Alle kan velge selv om de vil tjene ham eller ikke. (5Mo 30:19, 20) På en vennlig måte drar Jehova til seg dem som har den rette innstillingen i hjertet. (Sl 11:5; Ord 21:2; Apg 13:48) Det gjør han gjennom budskapet i Bibelen og gjennom sin hellige ånd. Profetien i Jes 54:13, som er sitert i Joh 6:45, gjelder dem som blir dratt av Jehova. – Se også Joh 6:65.

grekere: Det fantes mange greske kolonier i Palestina i det første århundre, men i denne sammenhengen sikter betegnelsen tydeligvis til greske proselytter, slike som hadde gått over til jødedommen. Det er verdt å merke seg at Jesus i Joh 12:32 profetisk sa: ‘Jeg skal dra alle slags mennesker til meg.’

jeg blir løftet opp fra jorden: Sikter tydeligvis til Jesu henrettelse på en pæl, slik det framgår av det neste verset.

alle slags mennesker: Jesus sier at han skal dra til seg alle slags mennesker, uansett hvilken bakgrunn de har når det gjelder nasjonalitet, etnisk tilhørighet og økonomisk status. (Apg 10:34, 35; Åp 7:9, 10; se studienote til Joh 6:44.) Det er verdt å merke seg at «noen grekere» som tilba ved templet, ved denne anledningen gjerne ville se Jesus. (Se studienote til Joh 12:20.) I mange bibeloversettelser er det greske ordet pas («alle [mennesker]») oversatt på en slik måte at det virker som om hvert eneste menneske til slutt kommer til å bli dratt til Jesus. Men denne oppfatningen stemmer ikke med resten av de inspirerte skrifter. (Sl 145:20; Mt 7:13; Lu 2:34; 2Te 1:9) Selv om det greske ordet bokstavelig betyr «alle» (Ro 5:12), viser Mt 5:11 og Apg 10:12 tydelig at det også kan bety «alle slags». Mange bibeloversettelser har slike gjengivelser som «alle slags; på alle vis» i disse versene. – Joh 1:7; 1Ti 2:4.

Jehova: I dette sitatet fra Jes 53:1 bruker den hebraiske grunnteksten Guds navn bare én gang, i uttrykket «Jehovas kraft» (bokst.: «Jehovas arm»). Men Johannes siterer tydeligvis fra Septuaginta-oversettelsen av Jesajas profeti, der den greske teksten innledes med den formen av ordet Kỵrios (Herre) som brukes i direkte tiltale. (Se Ro 10:16, der Jes 53:1 også blir sitert.) Oversetterne kan ha satt inn Guds navn i denne første forekomsten for å gjøre det tydelig for leseren at profeten retter spørsmålene sine til Gud. Som nevnt i Tillegg C3 blir Kỵrios ofte brukt i senere Septuaginta-avskrifter som erstatning for tetragrammet i den hebraiske grunnteksten (slik tilfellet er i den andre forekomsten av Kỵrios i dette sitatet). Guds navn er derfor brukt her i hovedteksten. En rekke oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk (omtalt som J12, 14, 16–18, 22, 23 i Tillegg C4) bruker Guds navn i den første forekomsten i Joh 12:38.

Jehovas kraft: Bokstavelig: «Jehovas arm». I dette sitatet fra Jes 53:1 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), én gang i den hebraiske grunnteksten. (Se studienoten til den første forekomsten av Jehova i dette verset og Tillegg A5 og C.) Det hebraiske og det greske ordet for arm (her gjengitt med «kraft») blir i Bibelen ofte brukt billedlig om evnen til å bruke styrke eller utøve makt. Gjennom de miraklene Jesus utførte, åpenbarte Jehova sin kraft (sin «arm»), sin evne til å utøve makt.

Jesaja ... så hans herlighet: Da Jesaja fikk et syn av himmelen, der Jehova satt på sin opphøyde trone, spurte Jehova Jesaja: «Hvem vil gå for oss?» (Jes 6:1, 8–10) Bruken av flertallspronomenet «oss» viser at minst én person til var sammen med Gud i himmelen. Det er derfor rimelig å anta at da Johannes skrev at Jesaja «så hans herlighet», sikter dette til den herlighet som Jesus hadde i sin førmenneskelige tilværelse ved Jehovas side. (Joh 1:14) Dette er i overensstemmelse med slike skriftsteder som 1Mo 1:26, der Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde.» (Se også Ord 8:30, 31; Joh 1:1–3; Kol 1:15, 16.) Johannes legger til at Jesaja talte om ham, det vil si Kristus, for en stor del av det Jesaja skrev, dreier seg om den forutsagte Messias.

Nikodemus: En fariseer og en av jødenes ledere, det vil si et medlem av Sanhedrinet. (Se Ordforklaringer: «Sanhedrinet».) Navnet Nikodemus, som betyr «folkets beseirer (seierherre)», var vanlig blant grekerne og ble også brukt av noen jøder. Nikodemus er omtalt bare i Johannesevangeliet (Joh 3:4, 9; 7:50; 19:39), og Jesus kaller ham «en lærer for Israel» i Joh 3:10. – Se studienote til Joh 19:39.

utelukket fra synagogen: Eller: «ekskommunisert; utstøtt av synagogen». Det greske adjektivet aposynạgogos brukes bare her og i Joh 12:42 og 16:2. En som ble utelukket, ville bli foraktet i samfunnet, og ingen ville ha noe med en slik person å gjøre. Å bli utelukket fra fellesskapet med andre jøder på denne måten ville få alvorlige økonomiske konsekvenser for familien. Synagogene, som først og fremst ble brukt til undervisning, ble til en viss grad også brukt som sete for lokale domstoler som hadde myndighet til å fullbyrde slike straffer som pisking og utelukkelse. – Se studienote til Mt 10:17.

folkets ledere: Her sikter det greske ordet for «folkets ledere» tydeligvis til medlemmer av jødenes høyeste domstol, Sanhedrinet. I Joh 3:1 brukes dette ordet om Nikodemus, som var medlem av denne domstolen. – Se studienote til Joh 3:1.

utelukket fra synagogen: Se studienote til Joh 9:22.

dømme: Eller: «fordømme». Jehova sendte ikke sin Sønn for å felle en ugunstig dom over verden, det vil si menneskeverdenen, men på grunn av sin kjærlighet sendte han Jesus for å frelse dem som viser tro. – Joh 3:16; 2Pe 3:9.

dømmer: Eller: «fordømmer». – Se studienote til Joh 3:17.

Multimedia

Palmetre
Palmetre

I bibelsk tid var daddelpalmen (Phoenix dactylifera) svært utbredt i Israel og områdene omkring. Det skal ha vokst rikelig med palmetrær på bredden av Galilea-sjøen og i de lavereliggende områdene i den varme Jordandalen. Det var spesielt mange av dem rundt Jeriko, som ble kalt «palmebyen». (5Mo 34:3; Dom 1:16; 3:13; 2Kr 28:15) Daddelpalmen kan bli 30 m høy og dens fjærlignende blader 3–5 m lange. Jødene samlet blader av palmetrær under den glederike løvhyttehøytiden. (3Mo 23:39–43; Ne 8:14, 15) Da folkemengden brukte palmegrener i forbindelse med at de hyllet Jesus som «Israels Konge», var det tydeligvis et uttrykk for lovprisning og anerkjennelse av hans stilling som konge. (Joh 12:12, 13) Den ‘store skare’ i Åp 7:9, 10, som takker Gud og Lammet for frelsen, har også «palmegrener i hendene».

Fole, eller ungt esel
Fole, eller ungt esel

Eselet er et hovdyr i hestefamilien som er mindre enn hesten, har kortere man, lengre ører og en hale som bare har en dusk med lange hår i spissen. Selv om eselet har ord på seg for å være dumt og sta, blir dyret faktisk regnet for å være mer intelligent enn hesten, og det er vanligvis en tålmodig skapning. Både menn og kvinner, selv fremtredende israelitter, red på esler. (Jos 15:18; Dom 5:10; 10:3, 4; 12:14; 1Sa 25:42) Davids sønn Salomo red ut til det stedet der han skulle salves, på sin fars muldyrhoppe, en krysning mellom en eselhingst og en hestehoppe. (1Kg 1:33–40) Det var derfor veldig passende at Jesus, den større Salomo, oppfylte profetien i Sak 9:9 ved å ri på et ungt esel, ikke på en hest.

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV BIBELEN (STUDIEUTGAVE)
Johannes 12
Norsk
Les Bibelen her
https://cms-imgp.jw-cdn.org/img/p/1001070103/univ/art/1001070103_univ_sqr_xl.jpg
nwtsty