satt seg på Moses’ plass: Eller: «utnevnt seg selv til å være i Moses’ sted». Det vil si at de frekt påtok seg rollen som fortolkere av Guds lov fordi de mente at de hadde samme myndighet som Moses.

tunge byrder: Sikter tydeligvis til regler og muntlige tradisjoner som var tyngende for folk å følge.

røre dem med en finger: Dette kan sikte til at de religiøse lederne ikke var villige til å oppheve så mye som en eneste liten forskrift for å gjøre det lettere for dem som de hadde lagt tunge byrder på.

De kapslene med skriftsteder som de går med for å beskytte seg: Eller: «Sine fylakterier». Dette var små lærkapsler med fire passasjer fra Moseloven (2Mo 13:1–10, 11–16; 5Mo 6:4–9; 11:13–21) som jødiske menn bar på pannen og på venstre arm. Denne skikken hadde sin opprinnelse i en bokstavelig fortolkning av Guds befaling til israelittene i 2Mo 13:9, 16; 5Mo 6:8; 11:18. Jesus kritiserte de religiøse lederne fordi de gjorde skriftstedskapslene store for å gjøre inntrykk på folk, og fordi de med urette betraktet dem som amuletter som ville beskytte dem.

frynsene på klærne sine gjør de lange: I 4Mo 15:38–40 fikk israelittene befaling om å lage frynser på klærne sine, men de skriftlærde og fariseerne ønsker å bli lagt merke til og gjør derfor sine frynser lengre enn alle andre gjør.

fremste sitteplassene: Eller: «beste sitteplassene». Det ser ut til at synagogeforstanderne og viktige gjester satt i nærheten av skriftrullene, der hele menigheten kunne se dem. Disse hedersplassene var sannsynligvis reservert for slike fremtredende personer.

torgene: Eller: «forsamlingsplassene». Det greske ordet agorạ brukes her om en åpen plass som tjente som senter for kjøp og salg og som offentlig samlingssted i byer i oldtidens Midtøsten og i den greske og den romerske verden.

rabbi: Betyr bokstavelig «min store» og kommer fra det hebraiske ordet rav, som betyr «stor». I dagligtale betydde «rabbi» «lærer» (Joh 1:38), men etter hvert ble betegnelsen brukt som en ærestittel. Noen lærde menn, skriftlærde og lovlærere krevde å bli tiltalt med denne tittelen.

far: Jesus forbyr her det å bruke ordet «far» som en formalistisk eller religiøs ærestittel om mennesker.

ledere: Det greske ordet er et synonym til «Lærer» i vers 8 og sikter her til noen som gir veiledning og undervisning, åndelige ledere. Det ble sannsynligvis brukt som en religiøs tittel.

Leder: Ettersom et ufullkomment menneske ikke kan være de sanne kristnes åndelige Leder, er Jesus den eneste som med rette bærer denne tittelen. – Se den forrige studienoten til ledere i dette verset.

Kristus: Her brukes den bestemte artikkelen på gresk sammen med tittelen «Kristus» (egentlig: «Kristusen»), som betyr «den salvede». Dette framhever at Jesus var den lovte Messias, den som var blitt salvet i en helt spesiell forstand. – Se studienoter til Mt 1:1 og 2:4.

Kristus: Denne tittelen kommer fra det greske ordet Khristọs og svarer til tittelen «Messias» (fra det hebraiske ordet Masjịach), som begge betyr «den salvede». I bibelsk tid ble herskere seremonielt salvet med olje.

Kristus: Her brukes den bestemte artikkelen på gresk sammen med tittelen «Kristus» (egentlig: «Kristusen»), tydeligvis for å legge vekt på Jesu stilling som Messias.

tjener: I Bibelen sikter det greske ordet diạkonos ofte til en som trofast og ydmykt tjener andre. Ordet blir brukt om Kristus (Ro 15:8), tjenere for Kristus (1Kt 3:5–7; Kol 1:23) og menighetstjenere (Flp 1:1; 1Ti 3:8) og også om hustjenere (Joh 2:5, 9) og myndighetspersoner (Ro 13:4).

tjener: Se studienote til Mt 20:26.

Ve dere: Dette er det første av sju veer som Jesus uttalte over de religiøse lederne på sin tid. Han fordømmer dem som hyklere og blinde veiledere.

hyklere: Se studienote til Mt 6:2.

stenger: Eller: «lukker døren til», det vil si hindrer folk i å komme inn.

hyklerne: Det greske ordet hypokritẹs ble opprinnelig brukt om greske (og senere romerske) skuespillere som brukte store masker som var laget for å forsterke stemmen. Ordet ble etter hvert brukt i overført betydning om en som skjuler sine egentlige hensikter eller sin personlighet ved å gjøre seg annerledes enn det han virkelig er. De «hyklerne» Jesus omtaler her, er de jødiske religiøse lederne. – Mt 6:5, 16.

Enkelte håndskrifter tilføyer ordene: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere fortærer enkers hus og frambærer for syns skyld lange bønner. Derfor skal dere få en strengere dom.» De tidligste og viktigste håndskriftene har imidlertid ikke med dette verset. Men i Mr 12:40 og Lu 20:47 finner man lignende ord som en del av den inspirerte teksten. – Se Tillegg A3.

vinne en eneste proselytt: Eller: «omvende noen». Det greske ordet prosẹlytos betegner en ikke-jøde som hadde gått over til jødedommen og, hvis det var en mann, hadde latt seg omskjære.

en som fortjener Gehenna: Bokstavelig: «en sønn av Gehenna», det vil si en som fortjener evig tilintetgjørelse. – Se Ordforklaringer: «Gehenna».

Dere ufornuftige og blinde!: Eller: «Dere blinde dårer!» Når Bibelen omtaler noen som ufornuftig eller tåpelig, dreier det seg vanligvis om noen som hånlig avviser all fornuft, og som moralsk sett lever på en uforstandig måte som ikke er i samsvar med Guds rettferdige normer.

tiende av mynte og dill og spisskarve: Under Moseloven skulle israelittene betale tiende, eller en tiendedel, av den avlingen de fikk. (3Mo 27:30; 5Mo 14:22) Loven spesifiserte riktignok ikke at man skulle gi en tiendedel av slike urter som mynte, dill og spisskarve, men Jesus sa ikke at det var galt å gjøre det. Det han irettesatte de skriftlærde og fariseerne for, var at de fokuserte på små detaljer i Loven samtidig som de sviktet med hensyn til å fremme de prinsippene Loven var basert på, for eksempel rettferdighet, barmhjertighet og trofasthet.

som siler bort myggen, men sluker kamelen: Myggen og kamelen var blant de minste og de største urene dyrene israelittene kjente til. (3Mo 11:4, 21–24) Jesus bruker en hyperbol og en viss ironi når han sier at de religiøse lederne silte det de skulle drikke, for å unngå å bli seremonielt urene på grunn av en mygg, mens de fullstendig ignorerte det som var mye viktigere i Loven, noe som kunne sammenlignes med det å svelge en kamel.

hvitkalkede graver: Det var vanlig at gravene i Israel ble hvitkalket, slik at forbipasserende ble oppmerksomme på dem og slapp å bli seremonielt urene fordi de tilfeldigvis kom borti et gravsted. (4Mo 19:16) Det jødiske verket Misjna (Shekalim 1:1) sier at gravene ble kalket hvert år, en måned før påsken. Jesus brukte dette uttrykket som en metafor for hykleri.

lovløshet: Se studienote til Mt 24:12.

lovløsheten: Det greske ordet som er gjengitt med «lovløshet», rommer tanken om krenkelse av og forakt for lover, om at mennesker oppfører seg som om det ikke fantes lover. Slik ordet er brukt i Bibelen, sikter det ofte til det at man ignorerer Guds lover. – Mt 7:23; 2Kt 6:14; 2Te 2:3–7; 1Jo 3:4.

graver: Eller: «minnegraver». – Se Ordforklaringer: «Minnegrav».

Fullfør da det som deres forfedre begynte på: Eller: «Fyll da deres forfedres mål.» Den bokstavelige betydningen av dette idiomatiske uttrykket er «å fylle til randen et mål som en annen har begynt å fylle». Det er ikke slik at Jesus befaler de jødiske lederne å fullføre det forfedrene hadde begynt på. Men ved hjelp av ironi forutsier han at de ville drepe ham, akkurat som forfedrene deres hadde drept Guds profeter før i tiden.

Gehenna: Denne betegnelsen kommer fra de hebraiske ordene ge hinnọm, som betyr «Hinnom-dalen». Denne dalen lå sør og sørvest for fortidens Jerusalem. (Se Tillegg B12, kartet «Jerusalem og området omkring».) På Jesu tid var dalen blitt et sted der man brente avfall. Ordet «Gehenna» var derfor et passende symbol på fullstendig tilintetgjørelse. – Se Ordforklaringer.

Slanger, hoggormyngel: Satan, «den opprinnelige slangen» (Åp 12:9), er i åndelig forstand stamfar til dem som motarbeider den sanne tilbedelse. Jesus klassifiserte derfor med rette disse religiøse lederne som «slanger, hoggormyngel». (Joh 8:44; 1Jo 3:12) De påførte dem som ble påvirket av ondskapen deres, dødbringende åndelig skade. Døperen Johannes brukte også uttrykket «hoggormyngel». – Mt 3:7.

Gehenna: Se studienote til Mt 5:22 og Ordforklaringer.

offentlige lærere: Eller: «lærde personer». Det greske ordet grammateus blir gjengitt med «skriftlærd» når det siktes til jødiske lovlærere, men her snakker Jesus om disiplene sine, som skal bli sendt ut for å undervise andre.

synagogene: Se Ordforklaringer: «Synagoge».

fra den rettferdige Abels blod til blodet av Sakarja: Jesu uttalelse omfattet alle de myrdede vitnene for Jehova som er omtalt i De hebraiske skrifter, fra Abel, som er omtalt i den første boken (1Mo 4:8), til Sakarja, som er omtalt i den boken som står sist i den tradisjonelle jødiske kanon, nemlig Krønikebøkene. (2Kr 24:20) Så da Jesus sa ‘fra Abel til Sakarja’, sa han egentlig «fra det aller første tilfellet til det siste».

Barakias sønn: Ifølge 2Kr 24:20 var denne Sakarja «presten Jehojadas sønn». Noen mener at Jehojada kan ha hatt to navn, slik tilfellet er med andre personer i Bibelen (sammenlign Mt 9:9 med Mr 2:14), eller at Barakia var Sakarjas bestefar eller en av hans tidligere forfedre.

som dere myrdet: Det var ikke disse jødiske religiøse lederne som hadde drept Sakarja, men Jesus holdt dem ansvarlige fordi de hadde samme morderiske innstilling som forfedrene sine. – Åp 18:24.

mellom templet og alteret: Ifølge 2Kr 24:21 ble Sakarja myrdet «i forgården til Jehovas hus». Brennofferalteret sto i den indre forgården, like foran inngangen til helligdommen. (Se Tillegg B8.) Dette stemmer bra med det Jesus sa om hvor drapet skjedde.

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn). – Se studienote til Joh 1:51.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

Jerusalem, Jerusalem: Ifølge Lu 13:34 sa Jesus det samme en gang tidligere mens han var i Perea. Men dette blir sagt den 11. nisan i den siste uken av hans jordiske tjeneste. – Se Tillegg A7.

viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

hør: Eller: «se». – Se studienote til Mt 1:20.

hus: Det vil si templet.

blir overlatt til dere selv: Ifølge enkelte gamle håndskrifter: «blir forlatt (lagt øde) og overlatt til dere selv».

Jehovas: I dette sitatet fra Sl 118:26 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C.