Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Kan vi hindre at de blir utryddet?

Kan vi hindre at de blir utryddet?

Kan vi hindre at de blir utryddet?

I 2002 erklærte FN som sitt mål å bremse utryddelsen av arter og skadingen av økosystemer innen slutten av tiåret. I den forbindelse skulle 2010 være det internasjonale år for biologisk mangfold.

Men da dette året kom, var man ikke engang i nærheten av å ha nådd målet. «Som en direkte følge av menneskelig aktivitet blir arter utryddet 1000 ganger raskere enn ved naturlig forløp», meldte BBC. Avisen The New Zealand Herald sa det enda mer konkret: «På verdensbasis er nå én av fem planter, ett av fem pattedyr, én av sju fugler og ett av tre amfibier truet.» Én side ved dette problemet framgår tydelig av det som har skjedd på New Zealand i århundrenes løp.

Biologisk mangfold på New Zealand

Før New Zealand ble bebodd av mennesker, hadde landet et rikt økosystem. Men de første nybyggerne innførte arter som hadde ødeleggende virkning på dyr og planter som var naturlig hjemmehørende der. Maoriene, for eksempel, som krysset Stillehavet, tok med seg hunder og muligens også polynesiarotten (også kalt kiore), som ble brukt til mat.

Så, på 1600- og 1700-tallet, kom europeerne, og de hadde med seg svartrotter, mus og katter. Kattene ble innen kort tid villkatter. Europeerne innførte også geiter, griser og hjortedyr, som de skulle ha til mat. På 1800-tallet importerte de pungrev og kanin – for kjøttets og pelsens skyld – uten å tenke på hvordan dette ville berøre fuglene og vegetasjonen.

I 1860-årene mistet man kontrollen over kaninbestanden, og det ble innført røyskatter. Men røyskattene foretrakk de stedegne fuglene, som beveget seg mye langsommere og var mer sårbare. Kaninbestanden fortsatte derfor å vokse.

New Zealands miljøverndepartement melder nå at 9 av 10 nordbrunkiviunger som i dag kommer til verden i det fri, dør før de er ett år gamle, på grunn av den kumulative virkningen av alle skadedyrene. Det er allerede mange arter som er fullstendig utryddet – fugler: over 40; frosker: 3; flaggermus: 1; øgler: minst 3; dessuten en rekke insektarter. Over halvparten av de 5819 stedegne plantene og dyrene på New Zealand blir regnet for å være i faresonen, noe som betyr at landets planter og dyr er blant de mest truede i verden.

Positive tiltak

Myndighetene på New Zealand er nå svært påpasselige med å sørge for at det ikke blir innført skadelige plante- og dyrearter. Miljøverndepartementet har opprettet viltreservater og dessuten gjennomført en rekke tiltak med tanke på skadedyrbekjempelse, særlig på de mindre øyene.

En av disse øyene er Tiritiri Matangi, rett utenfor Whangaparaoa-halvøya ved Auckland. I 1993 ble øya ryddet for rotter og tilplantet med omkring 280 000 trær som er naturlig hjemmehørende der. Den er nå et åpent, regulert reservat hvor besøkende kan lytte til og se stedegne fuglearter som er blitt gjeninnført, deriblant sjeldne fugler som sadelflikfugl, takahe, gråflikfugl, skogklatresmett og stitsjhonningeter. Her i dette miljøet, som er fritt for rovdyr, trives disse vakre skapningene godt og lar seg ofte beundre på nært hold av besøkende.

I 2003 ble Campbell Island, like nord for den sørlige polarsirkelen, erklært fri for rotter etter et toårig program for skadedyrbekjempelse. Siden da har øyas naturlige flora og sjøfuglene begynt å komme tilbake. Også campbelland – en sjelden andeart – er blitt gjeninnført.

I den senere tid har man iverksatt et restitueringsprosjekt på øyene Rangitoto og Motutapu og i Haurakigolfen utenfor Auckland. Målet med dette prosjektet er å beskytte verdens største pohutukawaskog og å ta vare på det dyre- og plantelivet som er gjeninnført. Etter at man hadde utryddet en rekke skadedyr – kaniner, røyskatter, pinnsvin, villkatter, brunrotter, svartrotter og mus – ble rødkroneparakitter og maorihonningetere igjen funnet på øyene, etter å ha vært borte i et helt århundre!

Disse eksemplene viser hva man kan gjøre for å redde truede arter og ta tak i tidligere miljømessige feilgrep som man ikke så konsekvensene av. Naturelskere overalt i verden kan spesielt se fram til oppfyllelsen av Bibelens løfte om at Jehova Gud, «han som dannet himmel og jord», skal gjøre slutt på alt det som utgjør en trussel mot naturen, også mot dyre- og plantelivet. – Salme 115:15; Åpenbaringen 21:5.

[Uthevet tekst på side 25]

Ni av ti nordbrunkiviunger dør før de er ett år gamle

[Ramme på side 26]

FORNUFTIG BRUK AV RESSURSENE

En utfordring for naturvernere verden over er at listen over truede arter stadig blir lengre, samtidig som man har begrensede ressurser til å gripe fatt i problemet. Ett tiltak er blitt kalt behovsprøvd naturvernprioritering, som bygger på det innarbeidede prioriteringsprinsippet som blir fulgt på akuttmottak overalt i verden. Dette tiltaket, som også blir kalt økologisk prioritering, er et forsøk på å styre ressursene mot det som vil gi de beste resultatene. Man tar i betraktning slike faktorer som (1) den antatte verdien av en art eller et habitat, (2) de mulighetene man har for å lykkes med det foreslåtte tiltaket, og (3) kostnadene. Det er riktignok ikke alle som bifaller denne framgangsmåten, men tilhengerne sier at den vil bidra til best mulig utnyttelse av begrensede ressurser, fordi man retter oppmerksomheten mot det som vil gi de beste resultatene.

[Kart på side 26]

(Se publikasjonen)

NEW ZEALAND

Hauraki- golfen

Tiritiri Matangi

Rangitoto og Motutapu

Campbell Island

[Bilde på side 25]

Nordbrunkivi

[Rettigheter]

© S Sailer/A Sailer/age fotostock

[Bilde på side 27]

En voksen takahe på øya Tiritiri Matangi

[Bilde på side 27]

Campbell Island

[Bilderettigheter på side 27]

Takahe: © FLPA/Terry Whittaker/age fotostock; Campbell Island: © Frans Lanting/CORBIS