Merkverdige vesener i Tasmanias villmark

OM DAGEN er det stille og fredelig i villmarken. Men om natten gjenlyder skogen av snerring og skrik som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på en. Hvor kommer disse skrikene fra? Fra et aggressivt pungdyr med et lite flatterende navn – pungdjevelen. Disse kraftig bygde dyrene både ser og høres forferdelig illsinte ut, særlig mens de holder på med å fortære et åtsel. Men de er ikke like farlige som de kan gi inntrykk av.

Disse djevlene kan rydde skogen for åtsler med rekordfart. Ved hjelp av de kraftige kjevene og tennene kan de fortære nesten ethvert åtsel – skinn og knokler og innvoller. Ja, en pungdjevel kan sette til livs opptil 40 prosent av sin egen kroppsvekt i løpet av en halvtime – en prestasjon som kan sammenlignes med at et menneske skulle spise en biff på 25 kilo i løpet av ett måltid!

Et dyr som det er mye triveligere å støte på, er nakensnutevombaten, også kalt vanlig vombat – et tettbygd pungdyr som kan minne om en kosebamse. Som hos de andre pungdyrene har hunnene en pung på buken og dier ungene sine. Men i motsetning til det en ser hos andre pungdyr, vender pungens åpning hos vombaten bakover, noe som gjør at ungene holder seg rene mens moren graver ut hulene sine. Og tennene deres slutter aldri å vokse, noe som er en stor fordel, siden de gnager seg gjennom forskjellige hindringer i bakken. Selv om de ser tunge og klossete ut, er de overraskende «fingernemme», og de kan raskt plukke opp planter med forbena og føre dem til munnen.

 Et annet merkverdig vesen er nebbdyret. Det har virkelig et besynderlig utseende. Det har nebb og svømmeføtter som en and, kropp og pels som en oter og hale som en bever. Det legger egg som en høne, graver tunneler som en vombat og dier ungene sine som en bjørnemor. Det er ikke rart at den første naturvitenskapsmannen som undersøkte et nebbdyr, trodde at noen drev gjøn med ham!

Hvorfor synes vi det er så morsomt å høre om slike merkverdige vesener? Uten tvil fordi Skaperen vil at vi skal glede oss over det han har skapt. Bibelen forteller at han sa til det første menneskepar: «Rå over . . . hver levende skapning som beveger seg på jorden.» (1. Mosebok 1:28) Det at de skulle rå over dyrene, innebar at de skulle ta vare på dyrene. Får vi ikke lyst til å følge den oppfordringen når vi ser slike dyr ute i naturen?

[Ramme/bilde på side 11]

I SKYGGEN AV KJEMPER

Når det gjelder størrelse, er det få livsformer som er like imponerende som de store trærne på Tasmania. Det høyeste av dem er Eucalyptus regnans, et blomstrende tre som vanligvis blir omkring 75 meter høyt. Det høyeste nålevende eksemplaret er 99,6 meter høyt, bare 16 meter lavere enn verdens høyeste tre, et redwoodtre i California.

Et annet tre på Tasmania, furutreet Dacrydium franklinii, er bare halvparten så høyt som det ovennevnte eukalyptustreet, men det kan leve opptil seks ganger lenger. Noen forskere anslår at dette tasmanske tømmertreet, som det også blir kalt, kan bli over 3000 år gammelt, noe som gjør at det hører hjemme blant de lengstlevende trærne på jorden. Det blir høyt verdsatt av møbelsnekkere og båtbyggere. Det kremgule trevirket regnes blant det ypperste i sitt slag. Det er lett å bearbeide og inneholder en eterisk olje som er et naturlig konserveringsmiddel og insektmiddel. Tømmerstokker som har ligget på skogbunnen i flere hundre år, er fortsatt brukbare.

[Bilde på side 10]

Pungdjevel

[Rettigheter]

© J & C Sohns/age fotostock

[Bilde på side 11]

Nakensnutevombat

[Bilde på side 11]

Nebbdyr

[Bilderettigheter på side 11]

Vombat og nebbdyr: Tourism Tasmania; kjempetre: Tourism Tasmania and George Apostolidis