«Titanic» – historiens mest berømte skip
«Titanic» – historiens mest berømte skip
10. APRIL 1912: «Titanic» seiler ut fra Southampton i England med kurs for New York.
11. APRIL: Etter å ha tatt med passasjerer i Cherbourg i Frankrike og i Queenstown (nå Cobh) i Irland stevner «Titanic» mot Atlanteren.
14. APRIL: Omkring kl. 23.40 støter «Titanic» sammen med et isfjell.
15. APRIL: Kl. 2.20 synker «Titanic», og omkring 1500 mennesker omkommer.
HVA slags skip var «Titanic»? Hva var det som gjorde at det sank? Et besøk på Ulster Folk and Transport Museum i nærheten av Belfast vil hjelpe oss til å finne svarene.
Hvorfor ble «Titanic» bygd?
Michael McCaughan, tidligere kurator ved museet i Belfast, omtaler «Titanic» som «historiens mest berømte skip». Men «Titanic» var ikke enestående i sitt slag. Det var det andre av tre enorme søsterskip som ble bygd ved skipsverftet Harland & Wolff i Belfast. * Det var et av datidens største skip, med en lengde på 269 meter og en bredde på 28 meter.
Rederiet White Star Line bestilte disse store linjeskipene for å kunne dominere den lukrative passasjertrafikken over Nord-Atlanteren. Når det gjaldt hastighet, kunne rederiet ikke måle seg med konkurrenten, Cunard Line. Så det konsentrerte seg om å bygge større og mer luksuriøse skip for å tiltrekke seg de rike og berømte.
Men «Titanic» hadde også potensial til å tjene et annet formål. «I tiden mellom 1900 og 1914 kom det hvert år nesten 900 000 immigranter til De forente stater», sier William Blair, sjefen for Nord-Irlands nasjonalmuseum. Transporten av alle disse menneskene fra Europa til Amerika ble de transatlantiske rederienes største inntektskilde, og «Titanic» skulle settes inn i denne trafikken.
Tragedien
Kapteinen på «Titanic», E.J. Smith, var kjent med at det var isfjell i Nord-Atlanteren. Han hadde ofte seilt den samme strekningen med «Olympic». Andre skip hadde dessuten sendt flere advarsler om at det var isfjell i farvannet, men advarslene ble ignorert eller åpenbart ikke mottatt av kapteinen.
Plutselig ble det meldt fra utkikkstønnen at det var et isfjell rett forut – men det var for sent! Vakthavende offiser klarte å avverge en frontkollisjon, men kunne ikke forhindre at «Titanic» skrapte langsetter kanten av isfjellet. Skroget ble skadet – og vannet fosset inn i flere av de fremre skottene. Kaptein Smith forstod raskt at skipet kom til å synke. Han sendte ut SOS-meldinger og gav ordre om at livbåtene skulle fires ned.
«Titanic» hadde 16 livbåter og fire andre, sammenklappbare båter. Med fullt utnyttet kapasitet hadde de plass til cirka 1170 personer. Men passasjerene og mannskapet utgjorde cirka 2200! Enda verre var det at mange av båtene rodde vekk før de var fylt opp. Og de som satt i båtene, gjorde i de fleste tilfeller ingen forsøk på å søke etter mulige overlevende som hadde hoppet i sjøen. Bare 705 ble reddet!
Etter forliset
Etter katastrofen med «Titanic» vedtok sjøfartsmyndighetene forskrifter som skulle bedre sikkerheten til sjøs. En av disse forskriftene gikk ut på at det alltid skal være nok livbåter om bord til at alle får plass.
I mange år trodde man at «Titanic» sank så hurtig fordi det fikk en stor flenge i skroget ved det skjebnesvangre sammenstøtet. Men i 1985, etter at skipet var blitt funnet på havbunnen, kom de som undersøkte vraket, til en annen konklusjon – det iskalde vannet hadde svekket stålplatene, med den følge at de ble sprø og brakk. Mindre enn tre timer etter sammenstøtet knakk skipet i to og sank. En av de største katastrofene i skipsfartens historie var et faktum. *
[Fotnoter]
^ avsn. 8 Det første skipet var «Olympic» og det tredje «Britannic».
^ avsn. 17 Les beretningen «Jeg overlevde ’Titanic’s forlis» i Våkn opp! for 8. mars 1982, sidene 3–8.
[Kart på side 14]
(Se publikasjonen)
Southampton
↓
Cherbourg
↓
Queenstown (Cobh)
↓
Det stedet der sammenstøtet fant sted
New York
ATLANTERHAVET
[Bilde på sidene 12 og 13]
«Titanic» under bygging
[Bilde på side 13]
Skipets propeller
[Bilde på side 13]
Arbeidere som forlater skipsverftet Harland & Wolff i Belfast i Irland
[Bilde på side 14]
E.J. Smith, kapteinen på «Titanic» (til høyre), sammen med sjefspurseren, Herbert McElroy
[Rettigheter]
© Courtesy CSU Archive/age fotostock
[Bilderettigheter på side 12]
Sidene 12 og 13: Forlater Southampton, under bygging, og skipsverft: © National Museums Northern Ireland; propeller: © The Bridgeman Art Library
[Bilderettigheter på side 15]
© SZ Photo/Knorr & Hirth/Bridgeman Art Library
