Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Visste du dette?

Visste du dette?

Visste du dette?

Hvorfor knytter Bibelen tilbedelsen av den falske guden Ba’al til sexorgier?

Den kanaaneiske guden Ba’al var i hovedsak en fruktbarhetsgud. De som tilbad ham, trodde at han var ansvarlig for fruktbarheten til deres åkrer og hjorder. Oppslagsverket Manners and Customs in the Bible sier derfor: «Seksuell aktivitet ved de lokale helligdommene var ment å skulle fremme landets fruktbarhet ved å oppmuntre uværsguden Ba’al og hans gemalinne Asjera til å ha guddommelig omgang og på den måten forårsake store avlinger og hjorder.»

Kanaaneerne trodde at Ba’al trakk seg tilbake til jordens dyp i tørketiden når han ble beseiret av Mot, en gud som stod for tørke og død. Når så regnet satte inn, ble dette sett på som et tegn på at Ba’al hadde kommet til makten igjen, og at dette på ny ville føre til rik vegetasjon og til liv. Kanaaneerne feiret denne årstiden med hemningsløse orgier. Dette forklarer hvorfor det at israelittene sluttet seg til Ba’al-Peor, førte til at de hadde «umoralske forbindelser med Moabs døtre». – 4. Mosebok 25:1–3.

Hva mente Jesus da han sa at de skriftlærde og fariseerne lignet «hvitkalkede graver»?

Jesus anklaget de skriftlærde og fariseerne for å være hyklere og sa til dem: «Dere ligner hvitkalkede graver, som riktignok utvendig ser vakre ut, men innvendig er fulle av døde menneskers ben og all slags urenhet.» (Matteus 23:27) Jødene pleide å gjøre graver lett synlige ved å hvitkalke dem i slutten av regntiden, den 15. dagen i måneden adar, en måned før påsken. Når det regnet, ble det hvite som regel vasket bort.

Ifølge The Jewish Encyclopedia ble gravene merket på denne måten for å hindre at «det store antall pilegrimer som befant seg på veiene ved påskehøytiden», ble urene. Den lovbestemmelsen vi finner i 4. Mosebok 19:16, gikk ut på at alle som rørte ved et lik, et ben fra et menneske, eller et gravsted, skulle være urene i sju dager. Når israelittene var seremonielt urene, kunne de ikke delta i handlinger som hadde med den rene tilbedelse å gjøre. Det var dødsstraff for å bryte denne loven. (3. Mosebok 15:31) Jesus kom med sin sammenligning bare noen dager før påsken, så de som hørte ham, hadde nok den årlige hvitkalkingen i friskt minne. Jesu poeng var at hans religiøse motstandere ikke var det de så ut til å være, og at en ville bli åndelig uren ved å ha kontakt med dem.

[Bilde på side 15]

Kalksteinsstele av lynguden Ba’al, fra 1300- eller 1200-tallet fvt.

[Rettigheter]

Musée du Louvre, Paris