Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Trenger du å lære hebraisk og gresk?

Trenger du å lære hebraisk og gresk?

Trenger du å lære hebraisk og gresk?

DET meste av Bibelen ble opprinnelig skrevet på to språk, hebraisk og gresk. * Bibelskribentene skrev under ledelse av Guds hellige ånd. (2. Samuelsbok 23:2) Det kan derfor sies at det budskapet de skrev ned, var «inspirert av Gud». – 2. Timoteus 3:16, 17.

Men det er de færreste av dagens bibellesere som kan hebraisk eller gresk. De må bruke en oversettelse av Bibelen på sitt eget språk. Det må sannsynligvis du også. Ettersom disse oversettelsene ikke gjør krav på å være inspirert av Jehova Gud, lurer du kanskje på om du fullt ut kan forstå Bibelens budskap hvis du bruker en oversettelse, eller om du bør prøve å lære deg hebraisk og gresk.

Faktorer å ha i tankene

Før du trekker en konklusjon i det spørsmålet, bør du tenke over flere faktorer. For det første: Bare det å ha kjennskap til bibelhebraisk eller bibelgresk vil ikke mirakuløst øke evnen til å forstå Bibelens budskap bedre. Jesus sa til jødene på hans tid: «Dere gransker Skriftene, for dere mener at dere ved hjelp av dem skal ha evig liv; og det er nettopp de som vitner om meg. Og likevel vil dere ikke komme til meg, så dere kan ha liv.» (Johannes 5:39, 40) Hva var problemet deres? Kunne de hebraisk dårlig? Nei, de kunne språket godt. Men Jesus sa videre: «Jeg vet godt at dere ikke har kjærligheten til Gud i dere.» – Johannes 5:42.

Og til gresktalende kristne i oldtidsbyen Korint sa apostelen Paulus: «Jødene ber om tegn, og grekerne søker visdom; men vi forkynner Kristus pælfestet, for jødene en årsak til snubling, og for nasjonene en dårskap.» (1. Korinter 1:22, 23) Det er tydelig at bare det å kunne hebraisk eller gresk ikke i seg selv var det som skulle til for å ta imot budskapet i Guds Ord.

Faktor nummer to er at selv om hebraisk og gresk er språk som blir talt i dag, er de moderne formene av disse språkene betydelig annerledes enn de formene som ble brukt da Bibelen ble skrevet. De fleste gresktalende i dag synes det er en utfordring å forstå bibelgresk riktig. Det er fordi språket har fått nye ord som har erstattet eldre ord, og mange ord som har overlevd, har fått nye betydninger. Det ordet som for eksempel er oversatt med «vakker» i Apostlenes gjerninger 7:20 og «vakkert» i Hebreerne 11:23, betyr «morsom» på moderne gresk. Det har dessuten skjedd store forandringer når det gjelder grammatikken og setningsbygningen.

Selv om du lærte deg moderne hebraisk og gresk, ville altså ikke det nødvendigvis bety at du ville få en mer nøyaktig forståelse av Bibelen på originalspråkene. Du ville fortsatt trenge å rådføre deg med ordbøker og grammatikkbøker for å se hvordan disse språkene ble brukt den gang da Bibelens bøker ble skrevet.

En tredje faktor er at det kan være svært vanskelig å lære et nytt språk. Selv om det til å begynne med kan være nokså lett å lære noen få fraser på et annet språk, kan det ta flere år med iherdige anstrengelser før en klarer å oppfatte de hårfine nyansene i dette språket. I mellomtiden kan det være at det gamle ordtaket om at «litt kunnskap er farlig», holder stikk. Hvordan det?

Hva betyr ordet?

Har du opplevd at en som holder på å lære språket ditt, har spurt deg om hva et bestemt ord betyr? I så fall vet du at det ikke alltid er lett å svare. Hvorfor er det ikke det? Fordi et ord kan ha flere betydninger. Kanskje du bad den som spurte deg, om å gi deg en setning som inneholder det ordet. Uten å vite hvilken sammenheng ordet er brukt i, kan det være vanskelig for deg å si hva som er den riktige betydningen. Det kan for eksempel være at du blir spurt om hva det norske ordet «jern» betyr. Dette ene ordet kan bety forskjellige ting, alt etter hvilken sammenheng det blir brukt i. Det kan bety en type metall eller bli brukt om noe som er laget av jern eller stål og bety for eksempel strykejern, vaffeljern, jernlenker, rustning eller en golfkølle. Det blir også brukt om medisin som inneholder jernforbindelser, og til og med om en person i betydningen energisk person. Det blir også brukt i overført betydning i slike uttrykk som «ha mange jern i ilden» og «smi mens jernet er varmt». Hvilken betydning er den riktige?

En ordbok oppgir kanskje alle mulige betydninger av et ord. I noen ordbøker er de forskjellige betydningene oppført etter hvor vanlige de er. Men det er den sammenhengen ordet er brukt i, som vil hjelpe deg til å avgjøre akkurat hvilken betydning som er den riktige i ditt tilfelle. For å illustrere det: Tenk deg at du har litt medisinsk kunnskap og vil finne ut årsaken til visse symptomer du har. Du kan slå opp i et medisinsk leksikon. Der leser du kanskje at i 90 prosent av tilfellene betyr symptomene dine én ting, men i 10 prosent av tilfellene er de et tegn på noe helt annet. Du trenger å vite mye mer før du kan stille riktig diagnose. Det forholder seg på lignende måte med betydningen av et ord. Det at ordet har en bestemt betydning i 90 prosent av tilfellene, er ikke til noen hjelp for deg hvis du leser en viktig tekst der ordet er brukt i en mindre vanlig betydning. Du trenger å vite mer om sammenhengen før du kan forstå ordet.

Når det gjelder å studere ord som er brukt i Bibelen, trenger du også å vite hvilken sammenheng ordet står i. For eksempel kan de ordene på grunnspråkene som vanligvis blir oversatt med «ånd», ha forskjellige betydninger, alt etter sammenhengen. Noen ganger er det riktig å oversette dem med «vind». (2. Mosebok 10:13; Johannes 3:8) I andre sammenhenger refererer de til den livskraft som finnes i alle levende skapninger, både mennesker og dyr. (1. Mosebok 7:22; Salme 104:29; Jakob 2:26) Usynlige himmelske skapninger blir også omtalt som ånder. (1. Kongebok 22:21, 22; Matteus 8:16) Guds virksomme kraft blir kalt hans hellige ånd. (1. Mosebok 1:2; Matteus 12:28) Ordet «ånd» blir også brukt om den drivkraft som får en person til å legge for dagen en bestemt holdning, innstilling eller følelse, og også om den innstillingen som er den dominerende hos en gruppe mennesker. – Josva 2:11; Galaterne 6:18.

Selv om en hebraisk eller gresk ordbok har med alle disse forskjellige betydningene, er det sammenhengen som vil hjelpe deg til å avgjøre hvilken betydning som er den riktige. * Det er tilfellet enten du leser Bibelen på originalspråkene eller bruker en oversettelse på ditt språk.

Er det galt å bruke en oversettelse?

Noen har gjort seg store anstrengelser for å lære seg bibelhebraisk eller bibelgresk eller begge deler. Selv om de er klar over at forståelsen deres er begrenset, har de glede av å kunne lese Bibelen på originalspråkene og føler at det er alle anstrengelsene vel verdt. Men du er kanskje ikke i stand til å gjøre det. Trenger du da å miste motet og å gi opp å lete etter sannheten fra Bibelen? Overhodet ikke! Det er flere grunner til at vi kan si det.

For det første er det helt i orden å bruke en oversettelse av Bibelen. De som skrev De kristne greske skrifter (Det nye testamente), gjorde faktisk ofte bruk av en gresk oversettelse når de siterte fra De hebraiske skrifter (Det gamle testamente). * (Salme 40:6; Hebreerne 10:5, 6) Selv om de snakket hebraisk og kunne ha sitert fra de opprinnelige hebraiske skriftene, hadde de tydeligvis ingen betenkeligheter med å bruke en oversettelse av disse versene som var utbredt i et videre omfang og var lettere tilgjengelig for dem de skrev til. – 1. Mosebok 12:3; Galaterne 3:8.

For det andre kan selv en som forstår de bibelske språkene, lese Jesu ord bare i oversatt form. Det er fordi evangelieskribentene skrev på gresk det som Jesus opprinnelig sa på en form av hebraisk. * Alle som mener at man får en spesiell slags visdom ved å kunne lese ordene til Jehovas trofaste tjenere i fortiden på de språkene som de opprinnelig brukte, bør tenke over dette: Jehova inspirerte bevaringen av de ordene som ble uttalt av hans største Tjener, bare i oversatt form – på et språk som ble forstått av mange på den tiden. Dette viser at det ikke er viktig hvilket språk vi leser Bibelen på. Det som teller, er at vi leser dens inspirerte budskap på et språk som vi forstår, slik at budskapet kan påvirke oss.

For det tredje skulle det ’gode budskap’ i Bibelen gjøres tilgjengelig for ydmyke mennesker fra «hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk». (Åpenbaringen 14:6; Lukas 10:21; 1. Korinter 1:27–29) I harmoni med dette kan de aller fleste mennesker i dag lære om Guds hensikt ved hjelp av en oversettelse av Bibelen på sitt eget språk uten å måtte lære seg et annet språk. På mange språk finnes det en rekke forskjellige oversettelser, slik at leseren har et valg. *

Så hvordan kan du være sikker på at du forstår den sannhet som finnes i Bibelen? Jehovas vitner har erfart at det å studere Bibelen etter emnemetoden og ta sammenhengen i betraktning er en nyttig måte å gå fram på for å forstå budskapet i Guds Ord. De tar for seg et bestemt emne om gangen, for eksempel «Ekteskap», og slår opp vers som har med det emnet å gjøre. På den måten lar de én del av Bibelen forklare hva en annen del betyr. Hvorfor ikke takke ja til et gratis hjemmebibelstudium, som Jehovas vitner tilbyr alle? Uansett hvilket språk du snakker, kan du lære sannheten å kjenne, for Gud «vil at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». – 1. Timoteus 2:4; Åpenbaringen 7:9.

[Fotnoter]

^ avsn. 2 Noen stykker i Bibelen ble skrevet på arameisk, et språk som er nær beslektet med bibelhebraisk. Eksempler på dette finnes i Esra 4:8 til 6:18 og 7:12–26; Jeremia 10:11; Daniel 2:4b til 7:28.

^ avsn. 14 Det er verdt å merke seg at noen ordbøker med bibelske ord bare viser hvordan et ord er blitt oversatt i en bestemt bibeloversettelse, for eksempel King James Version eller Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85, og ikke gir en egen, uavhengig oversettelse av ordet.

^ avsn. 17 På Jesu Kristi og apostlenes tid kunne alle bøkene i De hebraiske skrifter leses i en gresk oversettelse. Denne oversettelsen ble etter hvert kjent som Septuaginta og ble mye brukt av gresktalende jøder. De fleste av de flere hundre direkte sitatene fra De hebraiske skrifter som finnes i De kristne greske skrifter, er basert på Septuaginta.

^ avsn. 18 Det antas at apostelen Matteus opprinnelig skrev sitt evangelium på hebraisk. Men selv om det skulle være tilfellet, er det som er blitt bevart fram til i dag, en gresk oversettelse av originalen, muligens laget av Matteus selv.

^ avsn. 19 En redegjørelse for forskjellige oversettelsesstiler og for hvordan man kan velge en nøyaktig oversettelse, ble gitt i artikkelen «Hvordan kan du velge en god bibeloversettelse?», som stod i Vakttårnet for 1. mai 2008.

[Ramme/bilde på side 22]

Septuaginta

Gresktalende jøder på Jesu tid og også Jesu apostler brukte Septuaginta mye. Dette er en gresk oversettelse av De hebraiske skrifter (Det gamle testamente). Septuaginta er spesiell både fordi den er det første kjente forsøk på å oversette De hellige skrifter til et annet språk, og fordi oversettelsesprosjektet var så omfattende. Arbeidet med Septuaginta ble påbegynt av en gruppe oversettere på 200-tallet fvt. og ble fullført av andre over hundre år senere.

De første kristne var raske til å gjøre god bruk av Septuaginta for å bevise at Jesus var Kristus, den lovte Messias. De gjorde så god bruk av den at noen begynte å betrakte den som en «kristen» oversettelse. Det førte til at den ble mindre populær blant jødene, og til at det ble laget flere nye greske oversettelser. En av disse oversettelsene ble laget på 100-tallet evt. av en jødisk proselytt som het Aquila. En bibelforsker har i sin omtale av denne oversettelsen sagt at den inneholder et «helt uventet trekk». Aquilas greske oversettelse bruker en rekke ganger Guds navn, Jehova, skrevet med gammelhebraiske bokstaver.

[Rettigheter

Israel Antiquities Authority

[Bilder på side 23]

Det er viktig at vi leser Bibelens inspirerte budskap på et språk som vi forstår, slik at budskapet kan påvirke oss