Lukas 8:1–56

8  Kort tid etter reiste han fra by til by og fra landsby til landsby, og han forkynte og kunngjorde det gode budskap om Guds rike.+ De tolv var med ham, 2  og dessuten noen kvinner som han hadde drevet ut onde ånder av og helbredet for sykdommer. Det var Maria som ble kalt Magdalẹna,+ som var blitt befridd for sju demoner, 3  Johạnna,+ som var gift med Herodes’ forvalter Kusa, og også Susạnna og mange andre kvinner. Disse kvinnene hjalp dem ved å bruke det de eide.+ 4  Folk strømmet nå til ham fra byene omkring. Da det hadde samlet seg en stor folkemengde, fortalte han dem en illustrasjon:+ 5  «En såmann gikk ut for å så korn. Mens han sådde, falt noen såkorn langs veien og ble tråkket på, og himmelens fugler spiste dem opp.+ 6  Noen falt på fjellgrunn, og etter at de hadde spirt fram, visnet de fordi de manglet fuktighet.+ 7  Noen falt blant tornete planter, og de tornete plantene som vokste opp sammen med dem, kvalte dem.+ 8  Men noen falt i god jord, og etter at de hadde spirt fram, bar de frukt – 100 ganger mer enn det som var sådd.»+ Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «La den som har ører å høre med, høre.»+ 9  Men disiplene hans spurte ham om hva denne illustrasjonen betydde.+ 10  Han sa: «Dere har fått det privilegiet* å forstå de hellige hemmelighetene som gjelder Guds rike. Men til de andre taler jeg ved hjelp av illustrasjoner,+ slik at de ser uten at de virkelig ser, og hører uten at de får tak i meningen.+ 11  Nå skal dere få vite hva illustrasjonen betyr: Såkornet er Guds ord.+ 12  Det som falt langs veien, er de som hører ordet, men så kommer Djevelen og tar det bort fra hjertet deres for at de ikke skal tro og bli frelst.+ 13  Det som falt på fjellgrunn, er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men som ikke har noen rot. De tror bare en tid, men når de møter prøvelser, faller de fra.+ 14  Og det som falt blant de tornete plantene, er de som hører ordet, men som blir revet med av livets bekymringer, rikdom+ og nytelser+ og blir fullstendig kvalt så de aldri bærer moden frukt.+ 15  Men det som falt i god jord, er de som har et oppriktig og godt hjerte,+ og som hører ordet, holder fast ved det og bærer frukt med utholdenhet.+ 16  Ingen som har tent en oljelampe, setter den under en krukke eller en seng. Nei, man setter den på en lampestake, så de som kommer inn, kan se lyset.+ 17  For alt som er gjemt, skal komme for dagen, og alt som er godt skjult, skal bli kjent og komme fram i lyset.+ 18  Pass derfor på å høre godt etter, for den som har, skal få mer,+ men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han tror han har.»+ 19  Nå kom moren og brødrene hans+ dit han var, men fordi det var så mange mennesker der, klarte de ikke å komme fram til ham.+ 20  Da sa noen til ham: «Moren din og brødrene dine står utenfor og vil gjerne treffe deg.» 21  Han svarte: «Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og følger det.»+ 22  En dag gikk han og disiplene om bord i en båt, og han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Så la de ut fra land.+ 23  Mens de seilte, sovnet han. Nå kom det en voldsom storm, og båten begynte å bli fylt med vann, og de var i stor fare.+ 24  Da gikk de og vekket ham og sa: «Lærer, Lærer, vi holder på å dø!» Han reiste seg og snakket strengt til vinden og de voldsomme bølgene. Da la stormen seg, og det ble helt stille.+ 25  Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og var svært forundret og sa til hverandre: «Hvem er egentlig dette? Han gir jo til og med ordre til vinden og vannet, og de adlyder ham!»+ 26  Så kom de til gerasẹnernes område,+ som ligger rett overfor Galilẹa. 27  Da Jesus gikk i land, kom en demonbesatt mann fra byen imot ham. Mannen hadde gått uten klær i lang tid, og han bodde ikke i et hus, men blant gravene.+ 28  Da han fikk se Jesus, skrek han høyt, kastet seg ned for ham og ropte: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Ikke pin meg!»+ 29  (For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde tatt makten over ham mange ganger,*+ og han var ofte blitt bundet med lenker og fotjern og holdt under bevoktning. Men han sprengte lenkene, og demonen drev ham ut til øde steder.) 30  Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Legion», for det var mange demoner som hadde gått inn i ham. 31  Og de bønnfalt ham gang på gang om at han ikke måtte sende dem* ned i avgrunnen.+ 32  Det gikk en stor flokk med griser+ og beitet der på fjellet. Demonene bønnfalt ham om å la dem gå inn i grisene, og han ga dem lov.+ 33  Da fór de ut av mannen og gikk inn i grisene, og flokken styrtet utfor stupet og ned i sjøen og druknet. 34  Men da gjeterne så hva som hadde skjedd, flyktet de og fortalte det i byen og på landsbygda. 35  Da dro folk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og så at mannen som hadde vært demonbesatt, satt påkledd og helt normal ved føttene til Jesus.+ Da ble de redde. 36  De som hadde sett det som skjedde, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt frisk.* 37  Mange fra gerasẹnernes område ba nå Jesus om å dra bort fra dem, for de var grepet av stor redsel. Da gikk han om bord i båten for å dra derfra. 38  Men mannen som demonene hadde fart ut av, ba gang på gang om å få fortsette å være med ham, men han sendte mannen bort og sa:+ 39  «Gå hjem, og fortsett å fortelle om det Gud har gjort for deg.» Han gikk da bort og forkynte i hele byen om det Jesus hadde gjort for ham. 40  Da Jesus kom tilbake, tok folkemengden vennlig imot ham, for alle ventet på ham.+ 41  Det kom nå en mann som het Jairus, og som var forstander for synagogen. Han kastet seg ned for Jesus og bønnfalt ham om å bli med hjem til ham,+ 42  for hans eneste datter, som var omkring tolv år, lå for døden. Mens Jesus gikk av sted, presset folkemengden seg inn på ham. 43  Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger+ i tolv år, og det var ingen som hadde klart å gjøre henne frisk.+ 44  Hun nærmet seg bakfra og rørte ved frynsekanten* på kappen hans,+ og straks stanset blødningen. 45  Da sa Jesus: «Hvem var det som rørte ved meg?» Alle nektet, og Peter sa: «Lærer, folkemengden presser og trenger seg inn på deg fra alle kanter.»+ 46  Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg vet* at det gikk kraft+ ut fra meg.» 47  Da kvinnen skjønte at det hun hadde gjort, var blitt oppdaget, kom hun skjelvende og kastet seg ned for ham. Og mens alle hørte på, fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var blitt helbredet i samme øyeblikk. 48  Men han sa til henne: «Min datter, din tro har gjort deg frisk.* Gå i fred.»+ 49  Mens han snakket, kom det en mann fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død. Ikke bry Læreren lenger.»+ 50  Da Jesus hørte dette, sa han til ham: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.»+ 51  Da han kom fram til huset, lot han ikke noen bli med inn, bortsett fra Peter, Johannes og Jakob og jentas far og mor. 52  Men alle gråt og slo seg selv av sorg over henne. Så sa han: «Ikke gråt,+ for hun er ikke død – hun sover.»+ 53  Da begynte de å le hånlig av ham, for de visste at hun var død. 54  Men han tok henne i hånden og sa høyt og tydelig: «Stå opp,* barnet mitt!»+ 55  Da fikk hun livet+ tilbake, og hun sto straks opp,+ og han ba dem om å gi henne noe å spise. 56  Foreldrene hennes var helt fra seg av glede, men han sa at de ikke skulle fortelle noen om det som hadde skjedd.+

Fotnoter

^ El.: «fått lov til».
^ El. muligens: «I lang tid hadde den holdt ham fast».
^ El.: «befale dem å fare».
^ El.: «frelst; reddet».
^ El.: «frynsen; dusken».
^ El.: «merket».
^ El.: «har frelst (reddet) deg».
^ El.: «Våkn opp».

Studienoter

forkynte: Det greske ordet har grunnbetydningen «å kunngjøre som offentlig budbringer». Det framhever måten noe blir gjort kjent på – vanligvis en åpen, offentlig kunngjøring til forskjell fra en tale til en gruppe.

forkynte: Se studienote til Mt 3:1.

Maria som ble kalt Magdalena: Den kvinnen som ofte blir kalt Maria Magdalena, blir første gang nevnt her, i beretningen om det andre året av Jesu forkynnelsesvirksomhet. Tilnavnet Magdalena (som betyr «fra, eller tilhørende, Magdala») sikter sannsynligvis til byen Magdala. Denne byen lå på Galilea-sjøens vestre bredd, omtrent midtveis mellom Kapernaum og Tiberias. Noen mener at Maria kom fra eller bodde i denne byen. Maria Magdalena er nok best kjent for det som fortelles om henne i beretningen om Jesu død og oppstandelse. – Mt 27:55, 56, 61; Mr 15:40; Lu 24:10; Joh 19:25.

tjener: Det greske verbet diakonẹo som er brukt her, er beslektet med substantivet diạkonos (tjener), som sikter til en som trofast og ydmykt tjener andre. Ordet blir brukt om Kristus (Ro 15:8), tjenere for Kristus, både menn og kvinner (Ro 16:1; 1Kt 3:5–7; Kol 1:23), og menighetstjenere (Flp 1:1; 1Ti 3:8) og også om hustjenere (Joh 2:5, 9) og myndighetspersoner. – Ro 13:4.

Johanna: Dette er en kortform (hunkjønn) av det hebraiske navnet Jehohanan, som betyr «Jehova har vist velvilje; Jehova har vært nådig». Johanna var en av de kvinnene som var blitt helbredet av Jesus. Hun er nevnt to ganger i De kristne greske skrifter og bare i Lukas’ evangelium. – Lu 24:10.

Kusa: Herodes Antipas’ forvalter, eller betrodde mann, som muligens sto for husholdningen.

hjalp dem: Eller: «tjente dem; sørget for dem». Det greske ordet diakonẹo kan sikte til det å dekke andres fysiske behov ved å skaffe, tilberede og servere mat, og så videre. Det blir brukt i lignende betydning i Lu 4:39 («stelle i stand»), Lu 10:40 («alt arbeidet»), Lu 17:8 (‘varte opp’) og Apg 6:2 («dele ut mat»), men det kan også sikte til alle andre former for tjeneste av lignende personlig karakter. Her beskriver det hvordan de kvinnene som er nevnt i versene 2 og 3, tjente Jesus og disiplene hans og på den måten hjalp dem til å fullføre det oppdraget Gud hadde gitt dem. Ved å gjøre dette ga disse kvinnene Gud ære. Og Gud viste at han verdsatte det, ved at han tok med beretningen om deres barmhjertige gavmildhet i Bibelen, slik at alle framtidige generasjoner kunne lese om den. (Ord 19:17; He 6:10) Det samme greske ordet blir brukt om kvinner i Mt 27:55; Mr 15:41. – Se studienote til Lu 22:26, der det beslektede substantivet diạkonos blir drøftet.

illustrasjoner: Eller: «lignelser». Det greske ordet parabolẹ, som bokstavelig betyr «det å stille ved siden av (sammen med)», kan sikte til en lignelse, et ordtak eller en illustrasjon. Jesus forklarte ofte noe ved å ‘stille det ved siden av’, eller sammenligne det med, noe annet. (Mr 4:30) Illustrasjonene hans var korte og besto ofte av en enkel, oppdiktet fortelling som fikk fram en åndelig sannhet eller en etisk lærdom.

en illustrasjon: Se studienote til Mt 13:3.

steingrunn: Sikter ikke til steder på markene der det var steinete jord, men til fjellgrunn, der jordlaget er tynt. Parallellberetningen i Lu 8:6 sier at noe av såkornet falt «på fjellgrunn». Her ville ikke røttene kunne trenge dypt nok ned til å få nok fuktighet.

på fjellgrunn: Se studienote til Mt 13:5.

blant tornete planter: Jesus sikter tydeligvis ikke til store tornebusker, men til ugress som ikke var blitt fjernet fra den pløyde jorden. Dette ville vokse opp og kvele det nysådde såkornet.

blant tornete planter: Se studienote til Mt 13:7.

de hellige hemmelighetene: Det greske ordet mystẹrion, som her står i flertall, er oversatt med «hellig hemmelighet» 25 ganger i Ny verden-oversettelsen. Uttrykket sikter til trekk ved Guds hensikt som forblir en hemmelighet til Gud velger å åpenbare dem. De blir da fullt ut gjort kjent, men bare for dem han velger å gi forståelse. (Kol 1:25, 26) Når Guds hellige hemmeligheter først er blitt åpenbart, skal de gjøres kjent i så stor utstrekning som mulig. Det framgår av at Bibelen bruker slike ord som «forkynne», «gjøre kjent» og «åpenbaring» i forbindelse med uttrykket «den hellige hemmelighet». (1Kt 2:1; Ef 1:9; 3:3; Kol 1:25, 26; 4:3) Helt sentralt i «Guds hellige hemmelighet» er identifiseringen av Jesus Kristus som det lovte ‘avkommet’, eller Messias. (Kol 2:2; 1Mo 3:15) Men det er mange trekk ved denne hellige hemmeligheten. Den dreier seg blant annet om den rollen Jesus spiller i gjennomføringen av Guds hensikt. (Kol 4:3) Som Jesus viste her, er «de hellige hemmelighetene» knyttet til himmelens rike, eller «Guds rike», den himmelske regjeringen som har Jesus som Konge. (Mr 4:11; Lu 8:10; se studienote til Mt 3:2.) De kristne greske skrifter bruker ordet mystẹrion på en annen måte enn de gamle mysteriereligionene gjorde. Disse religionene, som ofte var basert på fruktbarhetskulter som var utbredt i det første århundre evt., lovte sine tilhengere udødelighet, direkte åpenbaring og adgang til gudene gjennom mystiske riter. Det sier seg selv at innholdet i disse hemmelighetene ikke var basert på sannhet. De som fikk være med i disse mysteriereligionene, lovte å holde hemmelighetene for seg selv og dermed la dem være innhyllet i mystikk. Dette var helt annerledes enn kristendommens hellige hemmeligheter, som åpent skulle forkynnes for andre. Når Bibelen bruker dette ordet i forbindelse med falsk gudsdyrkelse, blir det oversatt med bare «hemmelighet» i Ny verden-oversettelsen. – De tre gangene mystẹrion er oversatt med «hemmelighet», er kommentert i studienoter til 2Te 2:7; Åp 17:5, 7.

de hellige hemmelighetene: Se studienote til Mt 13:11.

en oljelampe: De lampene man brukte i hjemmene i bibelsk tid, var små keramikkbeholdere fylt med olivenolje.

en oljelampe: Se studienote til Mt 5:15.

brødrene hans: Det vil si Jesu halvbrødre. Navnene deres er nevnt i Mt 13:55 og Mr 6:3. – Se studienote til Mt 13:55 om betydningen av ordet «bror».

brødrene: Se studienote til Mt 12:46.

Min mor og mine brødre: Jesus skiller her mellom sine biologiske brødre – noen av dem trodde tydeligvis ikke på ham (Joh 7:5) – og sine åndelige brødre, disiplene. Han viser at uansett hvor mye familien betyr for ham, betyr forholdet til dem som hører Guds ord og følger det, enda mer.

den andre siden av sjøen: Det vil si østsiden av Galilea-sjøen.

en voldsom storm: Dette uttrykket er en gjengivelse av tre greske ord som bokstavelig kan oversettes: «en kraftig stormvind». (Se studienote til Mt 8:​24.) Markus var ikke til stede, så den levende beskrivelsen av stormen og de andre detaljene som er med i denne beretningen, kan tyde på at han har fått opplysningene fra Peter. – Det står mer om Peters innflytelse på Markus’ evangelium i «Introduksjon til Markus».

en voldsom storm: Dette uttrykket er en gjengivelse av to greske ord som bokstavelig kan oversettes: «en stormvind». (Se studienote til Mr 4:37.) Det er vanlig med stormer på Galilea-sjøen. Overflaten ligger rundt 210 m under havoverflaten, og lufttemperaturen er høyere her enn i fjellene og på høyslettene omkring. Disse faktorene fører til urolige luftmasser og kraftig vind som raskt kan piske opp bølger.

gerasenernes: I parallellberetningene (Mt 8:28–34; Mr 5:1–20; Lu 8:26–39) brukes det forskjellige navn på stedet der denne hendelsen skjedde. For hver beretning er det også forskjellig ordlyd i gamle håndskrifter. Ifølge de beste håndskriftene som er tilgjengelige, brukte Matteus opprinnelig uttrykket «gadarenernes», mens Markus og Lukas brukte «gerasenernes». Men som det blir forklart i studienoten til gerasenernes område i dette verset, sikter begge betegnelsene til den samme generelle regionen.

gadarenernes område: Et område på den andre (den østlige) siden av Galilea-sjøen. Det kan ha vært det området som strakte seg fra Galilea-sjøen til Gadara, som lå 10 km fra sjøen. Noe som støtter denne oppfatningen, er at det på mynter fra Gadara ofte er bilde av et skip. Markus og Lukas kaller dette området «gerasenernes område». (Se studienote til Mr 5:1.) Det er mulig at dette var områder som overlappet hverandre. – Se Tillegg A7, kart 3B, «Hendelser ved Galilea-sjøen» og Tillegg B10.

gerasenernes: I parallellberetningene (Mt 8:28–34; Mr 5:1–20; Lu 8:26–39) brukes det forskjellige navn på stedet der denne hendelsen skjedde. For hver beretning er det også forskjellig ordlyd i gamle håndskrifter. Ifølge de beste håndskriftene som er tilgjengelige, brukte Matteus opprinnelig uttrykket «gadarenernes», mens Markus og Lukas brukte «gerasenernes». Men som det blir forklart i studienoten til gerasenernes område i dette verset, sikter begge betegnelsene til den samme generelle regionen.

gerasenernes: Se studienote til Mr 5:1.

gerasenernes område: Et område rett overfor Galilea, det vil si på østsiden av Galilea-sjøen. Områdets nøyaktige grenser er ikke kjent i dag, og identifikasjonen er usikker. Noen forbinder «gerasenernes område» med området omkring Kursi, nær de bratte skråningene på østbredden av Galilea-sjøen. Andre mener at betegnelsen gjelder det utstrakte området omkring byen Gerasa (Jerash), som lå 55 km sørsørøst for Galilea-sjøen. Mt 8:28 kaller det «gadarenernes område». (Se studienoter til Mt 8:28; Mr 5:1.) Selv om det er brukt forskjellige betegnelser, sikter de til den samme generelle regionen på østbredden av Galilea-sjøen, og områdene kan ha overlappet hverandre. Beretningene motsier altså ikke hverandre. – Se også Tillegg A7, Kart 3B, «Hendelser ved Galilea-sjøen», og Tillegg B10.

gravene: Eller: «minnegravene». (Se Ordforklaringer: «Minnegrav».) Slike graver var tydeligvis naturlige huler eller gravkamre som var hogd ut i fjell, og de lå vanligvis utenfor byene. Siden slike gravsteder var forbundet med seremoniell urenhet, holdt jødene seg unna dem, og de ble derfor egnede tilholdssteder for gale eller demonbesatte personer.

en demonbesatt mann: Matteus (8:28) nevner to menn, men Markus (5:2) og Lukas omtaler én. Det ser ut til at Markus og Lukas framhever bare én demonbesatt mann fordi det var ham Jesus snakket til, og fordi hans tilfelle var mer spesielt. Det er mulig at denne mannen var mer voldelig eller hadde vært lenger under demonenes kontroll. Det kan også være at det bare var den ene av de to mennene som ønsket å slå følge med Jesus etter at de var blitt helbredet. – Lu 8:37–39.

gravene: Se studienote til Mt 8:28.

Hva har jeg med deg å gjøre ...?: Eller: «Hva har jeg til felles med deg?» Bokstavelig gjengitt lyder dette retoriske spørsmålet: «Hva for meg og for deg?» Dette semittiske idiomet forekommer i De hebraiske skrifter (Dom 11:12, fotn.; Jos 22:24; 2Sa 16:10; 19:22; 1Kg 17:18; 2Kg 3:13; 2Kr 35:21; Ho 14:8), og et tilsvarende gresk uttrykk er brukt i De kristne greske skrifter. (Mt 8:29; Mr 1:24; 5:7; Lu 4:34; 8:28; Joh 2:4) Nøyaktig hva det betyr, kan variere, avhengig av sammenhengen. I dette verset (Mr 5:7) uttrykker det fiendtlighet og avvisning, og noen mener at det kan oversettes med: «Ikke plag meg!», eller: «La meg være i fred!» I andre sammenhenger er det ikke knyttet forakt, arroganse eller fiendtlighet til uttrykket, men det er brukt som uttrykk for at man ikke er enig i et synspunkt, eller at man ikke vil involvere seg i en foreslått handling. – Se studienote til Joh 2:4.

fangevokterne: Det greske ordet basanistẹs, gjengitt med «fangevoktere», har grunnbetydningen «plagere», sannsynligvis fordi fangevoktere ofte torturerte fangene. Men etter hvert ble ordet brukt om fangevoktere generelt, siden det å være i fangenskap ble regnet som en form for pine, enten man ble torturert eller ikke. – Se studienote til Mt 8:29.

Hva har jeg med deg å gjøre ...?: Se studienote til Mr 5:7.

pin meg: Et beslektet gresk ord er oversatt med «fangevokterne» i Mt 18:34. I denne sammenhengen ser det derfor ut til at «pine» sikter til det å holde noen fanget i den uvirksomhetens ‘avgrunn’ som er nevnt i Lu 8:31. – Se studienote til Mt 18:34.

Legion: Dette var sannsynligvis ikke den demonbesatte mannens egentlige navn, men det forteller at han var besatt av mange demoner. Det kan være at det var den fremste av disse demonene som fikk mannen til å si at hans navn var Legion. I det første århundre besto en romersk legion vanligvis av rundt 6000 mann, noe som tyder på at det dreide seg om et stort antall demoner. – Se studienote til Mt 26:53.

pine oss: Et beslektet gresk ord er oversatt med «fangevokterne» i Mt 18:34 (se studienote). I denne sammenhengen ser det derfor ut til at «pine» sikter til det å holde noen fanget i den uvirksomhetens ‘avgrunn’ som er nevnt i parallellberetningen i Lu 8:31.

avgrunnen: Eller: «dypet». Det greske ordet ạbyssos, som betyr «overmåte dyp» eller «umålelig, bunnløs», sikter til et sted eller en tilstand der man er fanget eller stengt inne. Det forekommer ni ganger i De kristne greske skrifter – her, i Ro 10:7 og sju ganger i Åpenbaringen. Beretningen i Åp 20:1–3 beskriver hvordan Satan kommer til å bli kastet i avgrunnen for tusen år. Den legionen av demoner som bønnfalt Jesus om at han ikke måtte sende dem «ned i avgrunnen», kan ha hatt denne framtidige hendelsen i tankene. I vers 28 ba en av demonene Jesus om at han ikke måtte ‘pine’ ham. I parallellberetningen i Mt 8:29 spurte demonene Jesus: «Har du kommet hit for å pine oss før den fastsatte tiden?» Det ser derfor ut til at den ‘pinen’ demonene var redde for, dreide seg om at de skulle bli fanget eller stengt inne i «avgrunnen». – Se Ordforklaringer og studienote til Mt 8:29.

griser: Griser var urene ifølge Loven (3Mo 11:7), men det var marked for svinekjøtt blant de mange ikke-jødene som bodde i Dekapolis-området. Både grekerne og romerne så på svinekjøtt som en delikatesse. Beretningen forteller ikke om gjeterne var jøder som brøt Loven. – Lu 8:34.

fortsett å fortelle om det Gud har gjort for deg: Vanligvis ga Jesus beskjed om at folk ikke skulle gjøre kjent miraklene hans (Mr 1:44; 3:12; 7:36; Lu 5:14), men til denne mannen sa han at han skulle fortelle slektningene sine om det som hadde skjedd. Det kan være at Jesus gjorde dette fordi han var blitt bedt om å forlate området og ikke selv ville få mulighet til å forkynne for folk der, og kanskje også fordi mannens beretning ville være en motvekt mot eventuelt negativt snakk om tapet av grisene.

hele byen: Parallellberetningen i Mr 5:20 sier: «i Dekapolis». Den byen som blir nevnt her, må derfor være en av byene i Dekapolis-området. – Se Ordforklaringer: «Dekapolis».

en enbåren sønn: Det greske ordet monogenẹs, som tradisjonelt blir gjengitt med «enbåren», er blitt definert som «eneste i sitt slag; eneste; alene-født; enestående; unik». I Bibelen brukes uttrykket om forholdet mellom enten en sønn eller en datter og foreldrene. (Se studienoter til Lu 7:12; 8:42; 9:38.) I apostelen Johannes’ skrifter blir dette uttrykket utelukkende brukt om Jesus (Joh 3:16, 18; 1Jo 4:9), men aldri om Jesu fødsel som menneske eller om hans liv som menneske. Johannes bruker i stedet uttrykket om Jesus i hans førmenneskelige tilværelse som Logos, eller Ordet, den som «var i begynnelsen hos Gud», ja «før verden ble til». (Joh 1:1, 2; 17:5, 24) Jesus er ‘den enbårne sønn’ fordi han er Jehovas Førstefødte og den eneste som er blitt skapt direkte av Gud. Andre åndeskapninger blir på lignende måte kalt «den sanne Guds sønner» eller «Guds sønner» (1Mo 6:2, 4; Job 1:6; 2:1; 38:4–7), men alle disse sønnene ble skapt av Jehova ved hjelp av denne førstefødte Sønnen. (Kol 1:15, 16) For å oppsummere: Ordet monogenẹs sikter både til at Jesus er «den eneste i sitt slag; unik; uforlignelig», og til at han er den eneste sønnen som Gud alene har skapt direkte. – 1Jo 5:18; se studienote til He 11:17.

enbårne Sønn: Det greske ordet monogenẹs, som tradisjonelt blir gjengitt med «enbåren», er blitt definert som «eneste i sitt slag; eneste; alene-født; enestående; unik». I apostelen Johannes’ skrifter blir dette uttrykket utelukkende brukt om Jesus. (Joh 1:14; 3:18; 1Jo 4:9; se studienote til Joh 1:14.) Selv om andre åndeskapninger som Gud har skapt, også blir kalt sønner, er det bare Jesus som blir omtalt som den «enbårne Sønn». (1Mo 6:2, 4; Job 1:6; 2:1; 38:4–7) Jesus, den førstefødte Sønnen, er den eneste som er blitt skapt direkte av Gud, og han skiller seg derfor ut fra alle andre av Guds sønner. De ble skapt av Jehova ved hjelp av denne førstefødte Sønnen. Det greske ordet monogenẹs brukes på lignende måte når Paulus sier at Isak var Abrahams «eneste [bokst.: «enbårne»] sønn». (He 11:17, fotn.) Selv om Abraham også hadde fått sønnen Ismael med Hagar og fikk flere sønner med Ketura (1Mo 16:15; 25:1, 2; 1Kr 1:28, 32), var Isak ‘enbåren’ i en spesiell betydning. Han var den eneste sønnen Abraham fikk ved et løfte fra Gud, og den eneste sønnen han fikk med Sara. – 1Mo 17:16–19.

eneste: Det greske ordet monogenẹs, som tradisjonelt blir gjengitt med «enbåren», er blitt definert som «eneste i sitt slag; eneste; alene-født; enestående; unik». Uttrykket brukes om forholdet mellom enten en sønn eller en datter og foreldrene. I denne sammenhengen blir det brukt i betydningen enebarn. Det samme greske ordet blir også brukt om den «eneste» sønnen til en enke i Nain og om en manns «eneste» sønn, som Jesus helbredet for demonbesettelse. (Lu 7:12; 9:38) Septuaginta bruker monogenẹs i beretningen om Jeftas datter. Der sies det om henne: «Hun var hans eneste barn. Bortsett fra henne hadde han ingen sønn eller datter.» (Dom 11:34) I apostelen Johannes’ skrifter blir monogenẹs brukt fem ganger om Jesus. – Les om betydningen av dette ordet når det blir brukt om Jesus, i studienoter til Joh 1:14; 3:16.

blødninger: Sannsynligvis kroniske menstruasjonsblødninger. Ifølge Moseloven var kvinnen seremonielt uren på grunn av dette. Hun skulle derfor ikke røre ved andre. – 3Mo 15:19–27.

blødninger: Se studienote til Mt 9:20.

datter: Den eneste hendelsen omtalt i evangeliene der Jesus tiltalte en kvinne direkte som «datter». Han gjorde det kanskje fordi situasjonen krevde takt og varsomhet, og fordi hun kom «skjelvende». (Mr 5:33; Lu 8:47) Ordet ble brukt som en kjærlig tiltaleform og antyder ingenting om kvinnens alder. Ved å bruke dette ordet viser Jesus at han har inderlig medfølelse med henne.

Gå i fred: Dette idiomatiske uttrykket brukes ofte i både De greske og De hebraiske skrifter i betydningen «måtte det gå deg godt» eller «ha det bra». (Lu 7:50; 8:48; Jak 2:16; se også 1Sa 1:17; 20:42; 25:35; 29:7; 2Sa 15:9; 2Kg 5:19.) Det hebraiske ordet som ofte blir oversatt med «fred» (sjalọm), har vid betydning. Det betegner en tilstand uten krig eller uroligheter (Dom 4:17; 1Sa 7:14; For 3:8) og kan også overbringe tanken om sunnhet og trygghet (1Sa 25:6, fotn.; 2Kr 15:5, fotn.; Job 5:24, fotn.), velferd (Est 10:3, fotn.) og vennskap. (Sl 41:9) I De kristne greske skrifter brukes det greske ordet for fred (eirẹne) i tilsvarende vid betydning som det hebraiske ordet for å uttrykke tanken om velvære, frelse og harmoni, i tillegg til fravær av konflikt.

datter: Se studienote til Mr 5:34.

Gå i fred: Se studienote til Mr 5:34.

er ikke død – hun sover: I Bibelen blir døden ofte sammenlignet med søvn. (Sl 13:3; Joh 11:11–14; Apg 7:60; 1Kt 7:39; 15:51; 1Te 4:13) Jesus skulle gi denne jenta livet tilbake, så det kan være at han sa dette for å vise at det er mulig for mennesker å bli vekket opp fra døden akkurat som de kan vekkes fra en dyp søvn. Jesu makt til å gi jenta livet tilbake kom fra hans Far, «som gjør de døde levende og omtaler det som ikke er, som om det var». – Ro 4:17.

er ikke død – hun sover: Se studienote til Mr 5:39.

døde han: Eller: «utåndet han; sluttet han å puste». Bokstavelig: «oppga han ånden». At ordet for «ånd» (gresk: pneuma) her kan sikte til «pust» eller «livskraft», støttes av det verbet som er brukt på gresk (ekpnẹo, bokst.: «å puste ut») i parallellberetningen i Mr 15:37. Noen mener at bruken av det greske ordet som tilsvarer «oppga», betyr at Jesus med vilje sluttet å kjempe for å holde seg i live, siden alt var blitt fullført. (Joh 19:30) «Han ga sitt liv» frivillig. – Jes 53:12; Joh 10:11.

livet: Eller: «livskraften; pusten». Det greske ordet pneuma (som bokstavelig betyr «ånd») sikter her sannsynligvis til den livskraften som er virksom i en jordisk skapning, eller ganske enkelt til åndedrettet. – Se studienote til Mt 27:50.

Multimedia

Lampestake
Lampestake

Tegningen av denne lampestaken (1) er basert på arkeologiske funn i Efesos og Italia fra det første århundre. En slik lampestake ble sannsynligvis brukt i velstående hjem. I fattigere hjem lot man lampen henge ned fra taket, plasserte den i en nisje i veggen (2) eller satte den på et stativ laget av leire eller tre.

Fiskebåt i det første århundre
Fiskebåt i det første århundre

Denne tegningen er basert på restene av en fiskebåt fra det første århundre som er funnet i mudderet ved bredden av Galilea-sjøen, og også på en mosaikk som er funnet i et hus fra det første århundre i byen Migdal ved Galilea-sjøen. Denne typen båt kan ha vært utstyrt med mast og seil og hatt et mannskap på fem – fire roere og en rormann som sto på et lite akterdekk. Båten var cirka 8 m lang, og på midten var den omtrent 2,5 m bred og 1,25 m dyp. Det ser ut til at det kunne være 13 eller flere om bord.

Restene av en galileisk fiskebåt
Restene av en galileisk fiskebåt

Tørke i 1985/1986 fikk vannstanden i Galilea-sjøen til å synke, noe som førte til at deler av skroget til en gammel båt kom til syne i mudderet der. Restene viser at båten var 8,2 m lang og 2,3 m bred og på det høyeste 1,3 m. Arkeologer sier at den ble bygd en gang mellom det første århundre fvt. og det første århundre evt. Denne animasjonen rekonstruerer båten og viser hvordan den kan ha sett ut da den seilte på sjøen for cirka 2000 år siden. I dag er båten utstilt på et museum i Israel.

Klipper på østsiden av Galilea-sjøen
Klipper på østsiden av Galilea-sjøen

Det var på østsiden av Galilea-sjøen Jesus drev ut demoner av to menn og sendte demonene inn i en griseflokk.

Jesus helbreder en kvinne
Jesus helbreder en kvinne

Kvinnen ser redd opp på Jesus. Skjelvende innrømmer hun at hun har rørt ved kappen hans for å bli helbredet for en sykdom hun har lidd av i tolv år. Jesus fordømmer henne ikke. Han sier i stedet vennlig: «Min datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred.» (Lu 8:48) Jesus utførte dette miraklet da han var på vei hjem til Jairus for å helbrede datteren hans. (Lu 8:41, 42) Disse miraklene viser at Jesus har makt til å helbrede alle slags sykdommer, og at når han hersker over menneskene, kommer ingen innbygger til å si: «Jeg er syk.» – Jes 33:24.

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV BIBELEN (STUDIEUTGAVE)
Lukas 8
Norsk
Les Bibelen her
https://cms-imgp.jw-cdn.org/img/p/1001070103/univ/art/1001070103_univ_sqr_xl.jpg
nwtsty