Hva vi kan lære av Marias eksempel

Har du noen gang helt uventet fått en utfordring eller et ansvar som gjorde at du følte deg fullstendig overveldet? Blir du utslitt av den daglige kampen for å få endene til å møtes? Kanskje du er blant de millioner av mennesker som føler seg forvirret og er redde fordi de har vært nødt til å flykte fra hjemlandet sitt. Og hvem av oss har vel ikke kjent dyp smerte og stor tomhetsfølelse etter at vi har mistet en av våre nærmeste i døden?

VISSTE du at Maria, Jesu mor, møtte alle disse utfordringene? Og hun klarte å takle dem på en god måte! Hva kan vi lære av hennes eksempel?

Maria er uten tvil kjent over hele verden. Og det er ikke overraskende, for hun hadde en helt unik rolle i gjennomføringen av Guds hensikter. Det er dessuten millioner av mennesker som viser Maria ærbødighet. Den katolske kirke ærer henne som en elsket Mor og som et forbilde i tro, håp og kjærlighet. Mange har lært at Maria leder mennesker til Gud.

Hvordan ser du på Jesu mor? Og enda viktigere: Hvordan ser Gud på henne?

Et unikt oppdrag

Maria, datter av Heli, tilhørte den israelittiske stammen Juda. Første gang hun blir omtalt i Bibelen, er i forbindelse med en helt spesiell hendelse. En engel kom til henne og sa: «Vær hilset, du høyt begunstigede; Jehova er med deg.» Maria ble først urolig og «begynte å grunne på hva slags hilsen dette kunne være». Engelen sa da til henne at hun var blitt utvalgt til et oppdrag som var fantastisk, men også svært alvorlig, nemlig å unnfange, føde og oppdra Guds Sønn. – Lukas 1:26–33.

For et ansvar som ble lagt på denne unge, ugifte kvinnens skuldrer! Hvordan reagerte hun? Det kan godt være at Maria lurte på hvem som kom til å tro på det hun fortalte. Kunne en slik graviditet koste henne den kjærligheten som Josef, hennes forlovede, hadde til henne, og kunne den utsette henne for offentlig skam? (5. Mosebok 22:20–24) Hun nølte ikke med å påta seg det viktige oppdraget.

Marias sterke tro satte henne i stand til å underordne seg sin Guds, Jehovas, vilje. Hun var overbevist om at han ville passe på henne. Så hun sa: «Se, Jehovas slavepike! Måtte det skje med meg i samsvar med din erklæring.» Maria var villig til å ta imot de utfordringene som måtte komme, for hun verdsatte det åndelige privilegiet hun ble tilbudt. – Lukas 1:38.

Da Maria fortalte Josef at hun var gravid, tenkte han at han skulle bryte forlovelsen.  Dette må ha vært en vond tid for dem begge. Bibelen forteller ikke hvor lenge denne vanskelige perioden varte. Men både Maria og Josef må ha følt seg enormt lettet da Jehovas engel viste seg for Josef. Dette sendebudet fra åndeverdenen forklarte Marias uvanlige graviditet og sa til Josef at han skulle ta Maria hjem til seg som sin kone. – Matteus 1:19–24.

En vanskelig tid

Mange gravide i dag bruker flere måneder på å forberede seg på at barnet kommer, og det kan være at Maria også gjorde det. Dette ville bli hennes første barn. Men uventede hendelser gjorde at ting ble mer komplisert enn hun kanskje hadde tenkt seg. Keiser Augustus utstedte en forordning om at det skulle holdes manntall, og det krevde at alle ble registrert i sin fødeby. Josef tok derfor med seg Maria, som nå var gravid i niende måned, og la ut på en reise på omkring 15 mil, sannsynligvis på eselryggen! Betlehem var full av folk, og Maria trengte et sted der hun kunne være for seg selv og føde, men det eneste stedet det var plass til dem, var i en stall. Å føde i en stall må ha vært en påkjenning for Maria. Det kan godt tenkes at hun både følte seg ille berørt og var redd.

I disse avgjørende øyeblikkene i livet utøste Maria helt sikkert sitt hjerte for Jehova i tillit til at han ville ha omsorg for henne og babyen. Senere kom det noen hyrder som var ivrige etter å se den nyfødte. De fortalte at engler hadde kalt dette barnet «en Frelser, som er Kristus, Herren». Så leser vi: «Maria begynte å bevare alle disse uttalelsene og trakk slutninger i sitt hjerte.» Hun grunnet på disse ordene og hentet styrke i dem. – Lukas 2:11, 16–19.

 Hva med oss? Det er sannsynlig at vi i løpet av livet kommer til å oppleve vonde ting. Bibelen viser dessuten at «tid og uforutsett hendelse» kan ramme hvem som helst av oss og kan kaste alle slags vanskeligheter og utfordringer i vår vei. (Forkynneren 9:11) Hvis det skjer, blir vi da bitre, og gir vi Gud skylden? Vil det ikke være bedre at vi etterligner Marias innstilling og nærmer oss Jehova Gud ved at vi leser i hans Ord, Bibelen, og så grunner på det vi har lært? Å gjøre det vil utvilsomt hjelpe oss til å utholde vanskeligheter.

Fattig og en flyktning

Maria opplevde også andre vanskeligheter – blant annet fattigdom og en tvungen flukt fra hjemlandet. Har du hatt slike utfordringer? Ifølge en rapport er det slik at «halvparten av menneskene i verden – nesten tre milliarder – har mindre enn to dollar om dagen å leve for», og i tillegg er det mange millioner som sliter for å få endene til å møtes, selv om de bor i såkalt velstående land. Hva med deg? Føler du deg trett eller noen ganger overmannet av det daglige slitet for å sørge for at familien din har mat, klær og et sted å bo?

Ifølge Bibelen var Josef og Maria tydeligvis relativt fattige. Hvordan vet vi det? Blant de få opplysningene som evangeliene – Matteus, Markus, Lukas og Johannes – gir oss om Josef og Maria, er at de 40 dager etter fødselen drog til templet for å frambære det offeret som Loven krevde – «et par turtelduer eller to dueunger». * (Lukas 2:22–24) Bare de som var for fattige til å ofre en ung vær, kunne frambære et slikt offer. Så sannsynligvis var det en kamp for dette ekteparet å få endene til å møtes. Likevel lyktes de godt med å skape en kjærlig atmosfære i familien. De prioriterte uten tvil det som hadde med tilbedelsen av Gud å gjøre. – 5. Mosebok 6:6, 7.

Ikke lenge etter at Jesus var blitt født, ble Marias liv igjen snudd opp ned. En engel sa til Josef at han skulle ta med seg familien og flykte til Egypt. (Matteus 2:13–15) Dette var andre gang Maria måtte forlate et kjent miljø, og denne gangen måtte hun dra til et fremmed land. I Egypt var det en stor jødisk befolkning, så det kan være at Maria og Josef kunne bo blant sitt eget folk. Uansett kan det være vanskelig og forvirrende å bo i et fremmed land. Er du og din familie blant de mange millionene som har forlatt hjemlandet sitt, kanskje for at barna skal få det bedre, eller for å flykte fra fare? Da kan du lett sette deg inn i noen av de vanskelighetene som Maria kan ha blitt stilt overfor i Egypt.

En lojal og engasjert hustru og mor

Bortsett fra beretningene om Jesu fødsel og spede barndom er ikke Maria nevnt så mange ganger i evangeliene. Vi vet likevel at Maria og Josef fikk minst seks barn til. Du synes kanskje det er overraskende. Men tenk over hva evangeliene forteller.

Josef hadde stor respekt for det privilegium Maria hadde fått, å skulle føde Guds Sønn. Han lot derfor være å ha seksuell omgang med henne før Jesu fødsel. Matteus 1:25 sier om Josef: «Han hadde ikke omgang med henne før hun hadde født en sønn.» Ordet «før» i dette verset viser at Josef og Maria  hadde normal seksuell omgang som mann og kone etter at Jesus var blitt født. Evangelieberetningene sier at Maria som følge av det fikk barn med Josef, både sønner og døtre. Jakob, Josef, Simon og Judas var Jesu halvbrødre, og Maria fikk minst to døtre. (Matteus 13:55, 56) Men disse barna ble unnfanget på vanlig måte. *

Maria var åndeligsinnet. Selv om Loven ikke krevde at kvinner var til stede ved påskefeiringen, pleide Maria å være med Josef på den årlige reisen til Jerusalem i forbindelse med høytiden. (Lukas 2:41) Det innebar hvert år en reise på nesten 30 mil tur-retur – med en stadig større familie! Men disse turene var utvilsomt glederike begivenheter for familien.

Mange kvinner i dag følger Marias gode eksempel. De arbeider hardt og uselvisk for å oppfylle sine bibelske forpliktelser. Disse lojale og engasjerte gifte kvinnene viser ofte stor tålmodighet, utholdenhet og ydmykhet. Det å reflektere over Marias holdning hjelper dem til å sette åndelige interesser foran sitt eget ønske om komfort og fornøyelser. De vet, som Maria helt sikkert også visste, at det å tilbe Gud sammen med sin mann og sine barn styrker familien og gjør den sammensveiset.

En gang da Maria og Josef var på vei hjem fra en høytid i Jerusalem – sannsynligvis med flere barn på det tidspunktet – oppdaget de at den tolv år gamle Jesus ikke var med dem. Kan du forestille deg den uro Maria må ha følt de tre dagene de febrilsk lette etter sønnen? Da  hun og Josef endelig fant ham i templet, sa Jesus: «Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?» Beretningen sier igjen at Maria ’omhyggelig bevarte alle disse uttalelsene i sitt hjerte’. Dette forteller også noe om Marias dype åndelighet. Hun mediterte omhyggelig over alt som skjedde i forbindelse med Jesus. Flere år senere fortalte hun sannsynligvis evangelieskribentene om sine levende minner fra denne og andre hendelser i Jesu barndom. – Lukas 2:41–52.

Et smertefullt tap

Hvordan gikk det med Josef, Jesu adoptivfar? Etter at Josef kort blir nevnt i forbindelse med denne ene hendelsen i Jesu barndom, forsvinner han fra evangelieberetningene. Noen oppfatter dette fraværet som en indikasjon på at Josef døde en eller annen gang før Jesus begynte sin tjeneste. * Det ser uansett ut til at Maria var enke ved slutten av Jesu tjeneste. Ved sin død betrodde Jesus omsorgen for sin mor til apostelen Johannes. (Johannes 19:26, 27) Han ville sannsynligvis ikke ha gjort det hvis Josef fortsatt var i live.

Maria og Josef hadde vært igjennom så mye sammen! De hadde fått engler på besøk, hadde flyktet fra en tyrann, hadde flyttet flere ganger og hadde oppdratt en stor familie. De satt nok mange kvelder og snakket sammen om Jesus og om hva han ville måtte gjennomgå i framtiden, og de var sikkert opptatt av om de oppdrog ham og forberedte ham på en riktig måte. Og så var Maria plutselig alene.

Har du mistet din ektefelle i døden? Føler du fortsatt den smerte og tomhet et slikt tap fører til, selv etter mange år? Maria fant utvilsomt trøst i sin tro og i kunnskapen om at det vil finne sted en oppstandelse. * (Johannes 5:28, 29) Men slike oppmuntrende tanker fjernet ikke Marias problemer. I likhet med så mange alenemødre i dag stod hun overfor den utfordringen å skulle dra omsorg for barna sine uten hjelp av en ektemann.

 Det er rimelig å anta at Jesus tok over som familiens hovedforsørger da Josef døde. Etter hvert som Jesu brødre vokste til, kunne de påta seg sin del av ansvaret for familien. Da Jesus var «omkring tretti år gammel», drog han hjemmefra og begynte sin tjeneste. (Lukas 3:23) De fleste foreldre har blandede følelser når en sønn eller datter er blitt voksen og skal flytte hjemmefra. Foreldrene har investert så mye tid, anstrengelser og følelser i barna at det kan kjennes som de etterlater seg et stort tomrom når de flytter. Har du sønner eller døtre som har flyttet hjemmefra for å nå sine mål? Er du stolt av dem, samtidig som du av og til ønsker at de var nærmere? Da kan du sikkert forestille deg hvordan Maria kan ha følt det da Jesus drog hjemmefra.

Uventede prøvelser

En annen av Marias prøvelser var sannsynligvis helt uventet. Som følge av Jesu forkynnelse var det mange som fulgte ham – men ikke hans egne brødre. «Brødrene hans viste i virkeligheten ikke tro på ham,» sier Bibelen. (Johannes 7:5) Maria fortalte dem sikkert hva engelen hadde sagt til henne – at Jesus var «Guds Sønn». (Lukas 1:35) Men for Jakob, Josef, Simon og Judas var Jesus bare deres storebror. I Marias familie var det altså forskjellige religiøse oppfatninger.

Førte dette til at Maria ble motløs og gav opp å gjøre noe med situasjonen? Overhodet ikke! En gang da Jesus forkynte i Galilea, gikk han inn i et hus for å spise, og en folkemengde samlet seg for å høre på ham. Hvem står utenfor og søker etter ham? Maria og brødrene til Jesus. Så da Jesus var i nærheten av familiens hjem, fulgte hun ham og tok tydeligvis med seg de andre barna, kanskje i håp om at de ville forandre innstilling til ham. – Matteus 12:46, 47.

Kanskje du også står overfor denne utfordringen – du anstrenger deg for å følge Jesus, mens andre i familien din ikke vil følge ham. Bli ikke motløs, og gi ikke opp! Det er mange som i likhet med Maria tålmodig har oppmuntret familiemedlemmer i mange år før det har skjedd noen virkelig forandring. En slik utholdenhet er dyrebar i Guds øyne, enten andre mennesker reagerer positivt eller ikke. – 1. Peter 3:1, 2.

Den tyngste prøvelsen

Den siste prøvelsen som Bibelen forteller at Maria møtte, var nok den mest  hjerteskjærende. Hun så sin elskede sønn dø under store smerter etter å ha blitt forkastet av sitt eget folk. Å miste et barn i døden er blitt beskrevet som «det største tap» og «det vondeste av alle dødsfall», enten barnet fortsatt er et barn, eller det er blitt en voksen. Slik det var blitt forutsagt tiår i forveien, følte Maria det som om et sverd hadde gjennomboret henne! – Lukas 2:34, 35.

Lot Maria denne siste prøvelsen ødelegge henne følelsesmessig eller svekke hennes tro på Jehova? Nei. Neste gang Maria nevnes i den bibelske beretningen, finner vi henne «vedholdende i bønn» sammen med Jesu disipler. Og det var ikke bare henne. De andre sønnene hennes, som nå hadde begynt å vise tro på sin eldre bror, var sammen med henne. Det må ha vært til stor trøst for Maria! * – Apostlenes gjerninger 1:14.

Maria hadde et rikt og tilfredsstillende liv som trofast kvinne, hustru og mor. Hun hadde mange berikende opplevelser i tjenesten for Gud. Hun overvant mange prøvelser og vanskeligheter. Når vi møter uventede utfordringer eller er bekymret på grunn av problemer i familien, kan vi så absolutt lære av Marias eksempel når det gjelder å være trofast og holde ut. – Hebreerne 10:36.

Men hva kan sies om det å vise Maria spesiell religiøs ærbødighet? Er det noe i Bibelens beretning om Marias unike rolle som tilsier at hun skal bli dyrket?

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 6]

 Hadde Jesus brødre og søstre?

Ja, det hadde han. Noen teologer har prøvd å bortforklare denne kjensgjerningen, selv om evangeliene flere ganger tydelig viser at det er slik. (Matteus 12:46, 47; 13:54–56; Markus 6:3) Men bibelkommentatorer har uttalt seg om de teoriene som går ut på at Maria ikke hadde andre barn, og det er to ting de peker på. For det første er det et motiv bak slike teorier – å forsvare en lære som oppstod mye senere, læren om at Maria forble jomfru hele livet. For det andre holder ikke teoriene mål når de blir gransket.

Én teori går for eksempel ut på at de «brødrene» som nevnes, var stebrødre – Josefs sønner fra et tidligere ekteskap. Det er ikke noe hold i denne påstanden, for det ville faktisk frata Jesus hans juridiske rett som førstefødt til å arve Davids kongedømme. – 2. Samuelsbok 7:12, 13.

En annen teori går ut på at disse brødrene egentlig var Jesu fettere, selv om De greske skrifter bruker forskjellige ord for «bror», «fetter» og «slektning». Bibelkommentatoren Frank E. Gaebelein kaller derfor disse teologiske teoriene søkte. Han konkluderer: «Den mest opplagte måten å forstå ordet ’brødre’ på . . . er at det sikter til sønner av Maria og Josef og dermed til Jesu brødre på morssiden.»

[Ramme på side 7]

 Hun hadde mot til å skifte religion

Maria var født inn i en jødisk familie, og hun holdt seg til den jødiske religion. Hun gikk i den lokale synagogen, som jødenes sted for tilbedelse kalles, og hun besøkte templet i Jerusalem. Men etter hvert som Maria fikk større kunnskap om Guds hensikter, forstod hun at Gud ikke lenger godkjente tradisjonene til hennes forfedre. Jødiske religiøse ledere sørget for at hennes Sønn, Messias, ble drept. Før det skjedde, hadde Jesus sagt til dem: «Se, deres hus blir overlatt til dere selv.» (Matteus 23:38) Gud trakk sin velsignelse tilbake fra det religiøse systemet som Maria hadde vokst opp med. – Galaterne 2:15, 16.

Da den kristne menighet ble opprettet, kan Maria ha vært omkring 50 år. Hva ville hun gjøre? Tenkte hun som så at hun var blitt født inn i jødedommen og ville fortsette å være lojal mot forfedrenes tradisjoner? Sa hun at hun var for gammel til å skifte religion? Naturligvis ikke! Maria forstod at Gud nå velsignet den kristne menighet, og hadde derfor tro og mot til å gå over til den.

[Bilde på side 5]

På vei til Egypt som flyktninger

[Bilde på side 8]

Det verste en mor kan oppleve