Skip to content

Skip to table of contents

ONGEDEI EL BLIONGEL

Ngera Moktek er a Dios el Kirel Tia el Chutem?

Ngera Moktek er a Dios el Kirel Tia el Chutem?
  • Ngera moktek er a Dios el kirir a rechad?

  • Ngmilekerang e mleasem a Dios?

  • Ngmo ua ngerang a klengar er a chutem er a ngar medad?

1. Ngera moktek er a Dios el kirel tia el chutem?

NGKMAL ungil a moktek er a Jehovah el kirel tia el chutem. Ngsoal a bo el mui er a rechad el dmeu a rengrir e mesisiich a bedengir. A Biblia a melekoi el kmo a “RUBAK el Dios a dillemii a sers er a Eden . . . ng ulemekeroul a bek el bedengel a kerrekar er ngii el mle klebokel e ourodech a ungil rodech.” Uriul er a lebebii a Adam me a Eva el mo kiei er tia el klebokel el sers, e ngdilu er tir el kmo: “Bo le betok a re ngelekiu, ma ruldidellel a rsechiu bo le kiei er ker me ker er a beluulchad e bo lorreder er ngii.” (Genesis 1:28; 2:8, 9, 15) Me ngmle moktek er a Dios a rechad a bo loungalek, e bo longlou er a baradis, e bo lomekerreu a charm.

2. (a) Kede mekera e medengei el kmo a moktek er a Dios el kirel tia el chutem a mo tmaut? (b) Ngera ngmelekoi a Biblia el kirir a rechad el kiei el mo cherechar?

2 Omomdasu e ngsebechel el mo tmaut a moktek er a Jehovah el soal a rechad a bo el kiei el ngar er a baradis? A Dios a melekoi el kmo: “A ika tekingek, me ng mo tmaut.” (Isaia 46:9-11; 55:11) Me ngulterekokl el mo oltaut a telbilel. E le ngkmo: “Ng dimlak le rellii el di bechachau el beluu, ng bai basio el kirir a re chad el kiei er ngii.” (Isaia 45:18) Te ua ngera el chad a mle soal a Dios a bo el kiei er tia el chutem? El ua klteketel a ngerang? A Biblia a onger el kmo: “A re melemalt a mo ungilbesrir el kiei er a chelsel a beluu e mo oubeluu er ngii el di blechoel.”​Psalm 37:29; Ocholt 21:3, 4.

3. Ngera el mekngit el blekeradel a ngar er ngii er chelecha el taem, me tia ngmo uchul a ngera el ker?

3 Ngsebeched el mesang el kmo aika el tekoi a dirkak el taut. A rechad a dirk mo smecher e mad, e kaudechelakl e omekoad er a rechad. Me nguaisei, tia dimlak el moktek er a Dios el kirel a beluulechad. Me ngngera dilubech? Ngera uchul me a moktek er a Dios a dirkak el taut? Ngdiak a babier er a reksi el sebechel el louchais er kid, e le mondai a ulemuchel er a eanged.

A UCHELEL A CHERARO

4, 5. (a) Ngtecha ngike el mera el milengedecheduch er a Eva el ousbech er a bersoech? (b) Ngmekerang a ungil e melemalt el chad e mo merechorech?

4 A kot el babier er a Biblia a mesaod el kirel ngike el ulemtok el mla er a sers er a Eden. Ngmesaod er ngii el kmo ng “bersoech,” engdi tia diak losaod er a charm. A ulebongel el babier er a Biblia a melekoi el kmo a “ngklel a Diabelong, ma lechub e ng Satan, el mengeblad er a beluulchad el rokir.” Ngdirrek el okedongall el “bersoech er a rechuodel.” (Genesis 3:1; Ocholt 12:9) Ngika el mesisiich el anghel a uluusbech er a bersoech el mengedecheduch er a Eva, el di uai a chad el sebechel rullii a oto er a ngerel me a rengud a oninio el ngar er a bita er ngii a mengedecheduch. Ngika el anghel a ulterekokl el mla er sei er a longetmokl er a chutem a Dios el kirir a rechad.​—Job 38:4, 7.

5 A lsekum a rokui el blebelel a Jehovah a mle mecherrungel, e ngtecha rirellii a “Satan,” el “Diabelong”? A beot el omesodel a kmo, a ta er tirke el mesisiich el ngelekel a Dios a di mle ngii el meltii el mo Diabelong. Ngmilekerang e mo uaisei? Chelecha el sils e ngsebechel a ungil e melemalt el chad el mo merechorech a lebechei a mekngit el ngibes me leduubech er a chelsel a rengul. E a lolemolem el melebedebek er aika el mekngit el ngelbesel a rengul, e ngmukeroul, e a lebo er ngii a techall, e ngmo rullii ngii el tekoi.​—Monguiu er a Jakobus 1:13-15.

6. Ngmilekera mesisiich el ngelekel a Dios e mlo Satan el Diabelong?

6 Tia dilubech el mo er a Satan el Diabelong. Nglocha rirengesii a Dios er a lolekoi er a Adam me a Eva me bo loungalek e lokekii a beluulechad. (Genesis 1:27, 28) Me nglocha mlo melatk el kmo ‘Tirka el chad a kmal sebechir el mo mengull er ngak er a bai longull er a Dios.’ Me a mekngit el ngibes a ulemuchel er a chelsel a rengul el luchul e ngmlo melekoi a blulak el kirel a Dios el mo er a Eva. (Monguiu er a Genesis 3:1-5.) Me ngmlo okedongall el “Diabelong” el belkul a kmo, “Ngike el Oltuub” e dirrek el okedongall el “Satan” el belkul a kmo, “Ngike el Omtok.”

7. (a) Ngera uchul me a Adam me a Eva a mlad? (b) Ngera uchul me a rokui el ngelekel a Adam a mo mechuodel e mad?

7 Me a Satan el Diabelong a uluusbech a bedikl me a blulak el rullii a Adam me a Eva el mo diak lolengesenges er a Dios. (Genesis 2:17; 3:6) Me te mlad el ua ledilu Dios el kmo ngmo duubech a bo lak lolengesenges. (Genesis 3:17-19) A Adam er a lebo er a klengit e ngmlo diak el cherrungel, me a rokui el ngelekel a mludiukes er a klengit el mla er ngii. (Monguiu er a Rom 5:12.) Tia el tekoi a sebeched el omekesiu er ngii er a kata el doba el melul a blauang. A lsekum sel kata a blet, e a bek el blauang el tuobed er ngii a ulduum. Me ngdi osisiu, a rederta el chad a uldiukes er a diak el cherrungel el blekeradel el mla er a Adam a uchul, me kede rokui el mo mechuodel e mad.​—Rom 3:23.

8, 9. (a) Ngera el ultok a lerirellii a Satan? (b) Ngera uchul me a Dios a dimlak el mereched el lokngemedeterir tirka el mlo omtok er ngii?

8 A Satan er a lechitikikii a Adam me a Eva el mo er a klengit, e ngmilechulii a ultok. Ngulemtok er a rolel a omengederederel a Jehovah. Me nguaisei, a Satan a ua el dilu el kmo: ‘A Dios a kmal mekngit el mengedereder. Ngomulak e orreked a ungil el tekoi er a rechederedellel. Me a rechad a diak el lousbech er a Dios el mengedereder er tir e le ngsebechir el di tir el melib a ungil me a mekngit. E bai mo ungil a klechad er tir a bo el chederedall er ngak.’ Ngmekerang a Dios a bo longer er tia el ultok? A rebebil a omdasu el kmo ngbai mle kirel a Dios el di milekodeterir. Engdi tiang mo onger er a ultekengel a Satan? Ngmlo sebechel el meketeklii el kmo a omengederederel a Dios a melemalt?

9 A cherrungel el llemeltel a Jehovah a uchul me ngdimlak lokodeterir. Ngmilsa el kmo ngmle usbechall a taem el mo onger er a ultekengel a Satan e mo meketeklii el kmo ngii el Diabelong a bulak. Me seikid e a Dios a milechititerir a rechad me ngdi tir el mengedereder er tir el telkib el taem el ngar er a cheungel a ulekrael er a Satan. A uchul me a Jehovah a mirruul er tiang e omechei er a kemanget el taem el mo mesmechokl aikang, a mo soadel er a 11 el Bliongel. Engdi chelechang e ngungil el bo dolatk el kmo: A Adam me a Eva ngmle melemalt a loumerang er a Satan, el ngii a dirkak a ngera el rruul el kirir? Ngmle melemalt a loumerang el kmo a Jehovah el ngii a milsterir aike el rokui el mla er ngii er tir, a mle cheblad? Omko ngmle kau e ke milekerang?

10. Ke mekerang e olengeseu er a Jehovah el longer er sel omelsemai er a Satan?

10 Ngkmal ungil el dolatk aika el ker e le kid me kede chelebangel er tia el tekoi er chelecha el sils. Ngngar er ngii a techellem el mo olengeseu er a Jehovah el mo onger er a omelsemai er a Satan. Ngsebechem el kongei er a Jehovah el mo Merredelem e ochotii el kmo a Satan a bulak. (Psalm 73:28; monguiu er a Osisechakl 27:11.) Ngklou el klengiterreng e le te di mekesai el chad er chelechang a melilt er tia el tekoi. Me tiang a mo uchul a klou a ultutelel el ker el kmo, A Biblia ngmera el lolisechakl el kmo a Satan a mengedereder er tia el beluulechad?

NGTECHA MENGEDEREDER ER TIA EL BELUULECHAD?

Ngmilekerang e sebechel a Satan el omsa Jesus a rokui el renged er a beluulechad a lsekum aika el renged a dimlak el kloklel?

11, 12. (a) Ngmekerang a ongarm el mlo er a Jesus e olecholt el kmo a Satan a merreder er tia el beluulechad? (b) Ngera dirrek el meketeklii el kmo a Satan a merreder er tia el beluulechad?

11 A Jesus a dimlak loumededenger el kmo a Satan a merreder er a beluulechad. Nguleak a ongasireng, e a Satan a mle ta el lolecholt er a Jesus a “rokui el rengedel a beluulchad ma bek el klebkellel.” Uriul e ngdilu er a Jesus el kmo: “A ikal rokui a bo kbeskau a lsekum ke mo outubuach e mengull el meluluuch er ngak.” (Mateus 4:8, 9; Lukas 4:5, 6) Molatk er tiang. Omomdasu e tia el tekoi ngmle sebechel el uchul a omengarm el mo er a Jesus a lsekum a Satan a dimlak el mera el merreder aika el renged? A Jesus a dimlak loumededenger me a ka lulemtok el kmo aika el kabelment er a beluulechad a mle kloklel a Satan.

12 Nguaisei, a Jehovah a kot el ngarbab el Dios, el Ngike el Ulemeob er tia el mengasireng el melidiul. (Ocholt 4:11) Engdi a Biblia a diak a ta el lolekoi el kmo a Jehovah el Dios me a lechub e ng Jesus Kristus a merreder er tia el beluulechad. A Jesus a bai mle bleketakl el melekoi el kirel a Satan el kmo ng “merreder er tial beluulchad.” (Johanes 12:31; 14:30; 16:11) A Biblia a dirrek el melutk er a Satan el Diabelong el kmo ng “chelid er tial beluulchad.” (2 Korinth 4:3, 4) Me a apostol el Johanes a dirrek el milluches el kirel ngika el lomtok el Satan el kmo: “A beluulchad el rokir a ngar eungel Ngikel Mekngit.”​—1 Johanes 5:19.

NGMEKERANG E MO METEMALL A BELUULECHAD ER A SATAN

13. Ngera uchul me kede ousbech er a beches el beluulechad?

13 Bek el rak e a beluulechad a di merael el mo kengaol. Ngmui er a resoldau, me a remengebirukel el chad er a balatiks, me a recheblad el mengeteklel a klechelid, me a redengerenger. Ngmeringel el mesmechokl a beluulechad, engdi a Biblia a olecholt el kmo ngdi kmedung e a Dios a mo okngemedii tia el mekngit el beluulechad el oba mekemedil er a Armakedon, e mo mtechir er a melemalt el beches el beluulechad.​—Ocholt 16:14-16.

14. Ngtecha bla lengiltii a Dios el mo Mengedereder er a Rengedel, e milekerang a ulaoch a lolekoi el kirel tiang?

14 A Jehovah el Dios a ngileltii a Jesus Kristus el mo Mengedereder er a Rengedel me a lechub e ngkabelment er ngii el ngar er a eanged. Me a Biblia a millekoi el kmo: “A tal ngalek a mechell el kired! A ngalek el sechal a le beskid! E ngii a mo merredered. Ng mo okedongall el kmo . . . ‘King er a Budech.’ A klisichel el king a di mo merael el mo klou; ma rengedel a di mo blechoel el ngar a budech.” (Isaia 9:6, 7) A Jesus a ullisechakl er a rulebengkel el meluluuch el kirel tia el kabelment el kmo: “A Rengedem le mei; bo le motaut a soam er a beluulchad el ua ingii er a eanged.” (Mateus 6:10) Me ngdi ua bo desuubii er a uriul, a Rengedel a Dios a di kmedung e ngmo tomall aika el rokui el kabelment er tia el beluulechad, e ngii a mo mengedereder. (Monguiu er a Daniel 2:44.) E seikid e ngmo kutmeklii tia el chutem el mo baradis.

A BECHES EL BELUULECHAD A KMEDANG

15. Ngera “beches el beluulchad”?

15 A Biblia a melisiich er kid el kmo: “Kid a mengiil a ikel telbilel a Dios: el beches el eanged ma beches el beluulchad, el rokui el tekoi er ngii a di llemalt.” (2 Petrus 3:13; Isaia 65:17) A lebebil er a taem e a Biblia sel losaod er a “beluulchad” e ngmelutk el kirir a rechad el kiei er tia el chutem. (Genesis 11:1) Me sel melemalt el “beches el beluulchad” a melutk el kirel a klechad el oba kengei er a Dios.

16. Ngera mekreos el sengk el mla er a Dios el mo er tirke el oba kengei er ngii, e ngera kired el meruul me bo el sebeched el nguu?

16 A Jesus a tilbir el kmo ngar sel mei el beches el beluulechad, e tirke el oba kengei er a Dios a mo nguu a sengk er a “diak a ulebengelel klengar.” (Markus 10:30) Ka moutekangel el misii a Biblia er kau el mo er a Johanes 3:16 me a 17:3, e mesa el kmo, ngera ngmillekoi a Jesus el kired el meruul me bo el sebeched el mo nguu a diak a ulebengelel el klengar. E molatk el kirel aike el klengeltengat el ngar er a Biblia el mo er tirke el rredemelel a melai er tia el mengasireng el sengk el mla er a Dios er a chelsel a Baradis el chutem.

17, 18. Kede mekera e mo ulterekokl a rengud el kmo ngmo er ngii a budech me a ulekerreu er a beluulechad el rokir?

17 A chelebirukel, me a mekemad, me a delengerenger, me a uldikel a mo diak. “Ngdi telkib kung, e a re dengerenger a mo dibus; . . . ngdi tirkel medemedemek a mo ungilbesrir el kiei el ngar a beluu.” (Psalm 37:10, 11) Ngmo er ngii a budech e le ‘Dios a mo torob a mekemad er a beluulchad el rokir.’ (Psalm 46:9; Isaia 2:4) E seikid e ‘a llemalt a mo meteketek er a klemengetel a klengar er [a chad], ma klteketel a le diich a buil e di le medechel a klungiaol,’ el belkul a kmo ngmo diak a ulebengelel!​—Psalm 72:7.

18 A remengull er a Jehovah a mo kiei el ngar er a ulekerreu. A rengalek er a Israel er a taem er a Biblia a kiliei el ngar er a ulekerreu a lolemolem el olengesenges er a Dios. (Levitikus 25:18, 19) Ngulterekokl el mo dmeu a rengud er a osisiu el ulekerreu er a chelsel a Baradis!​—Monguiu er a Isaia 32:18; Mika 4:4.

19. Ngera uchul me kede medengei el kmo ngmo obdois a kall er a chelsel a beches el beluulechad el bo longetmokl er ngii a Dios?

19 Ngmo diak a ngelsengesel a kall. A milluches er a psalm a milengitakl el kmo: “Bo le betok a redechel a wheat er a beluu; ma ikel bukl di bo le medekedek er a dellomel el kall.” (Psalm 72:16) A Jehovah el Dios a mo omekngeltengat er a remelemalt el chedal, me a ‘chutem a mo oltobed a smengel.’​—Psalm 67:6.

20. Ngera uchul me ngngulterekokl a rengud el kmo a beluulechad el rokir a mo baradis?

20 A beluulechad el rokir a mo baradis. A klebokel el blai me a sers a mo oberk er aike el chutem el tilemall a remekngit el chad. (Monguiu er a Isaia 65:21-24; Ocholt 11:18) Omerolel a taem e a beluulechad el rokir a mo klebokel e bekerredechel el ua sers er a Eden. E a Dios a mo ‘omok a chimal e omotech a rengrir a rokui el dingar.’​—Psalm 145:16, NW.

21. Ngera ochotii el kmo ngmo er ngii a budech er a delongelir a rechad me a charm?

21 Ngmo er ngii a budech er a delongelir a rechad me a charm. A tebelik me a turturk el charm a mo dmak el mengang. Me a kekerei el ngalek a diak bo el medakt aike el charm el chelecha el taem e ngkdekudel.​—Monguiu er a Isaia 11:6-9; 65:25.

22. Ngsebechel el mo diak a secher?

22 Ngmo diak a secher. A Jesus el ngii a Mengedereder er a Rengedel a Dios, a mo omekungil er a rechad el ngar er a lmuut el klou el rolel er aike el lurruul er a lengar tia el chutem. (Mateus 9:35; Markus 1:40-42; Johanes 5:5-9) E seikid e ngmo “diak a tal chad el kiei er a beluad el lmuut el mo mengeremrum el kmo ng smecher.”​—Isaia 33:24; 35:5, 6.

23. Ngera uchul me a okiis a mo uchul a deurreng?

23 A rulekoad a mo mekiis e mo er ngii a techellir el diak el luut el mad. Tirke el rokui el mlad e ngar er a omelebedebekel a Dios a mo moluut a klengar er tir. E le “ungil ma re mekngit, a mo mekiis er a kodall.”​—Rellir 24:15; monguiu er a Johanes 5:28, 29.

24. Ngera uldesuem el kirel a klengar el ngar er a chelsel a Baradis el chutem?

24 Ngmera el mengasireng a klengar er a ngar medad el kirir tirke el mesuub el kirel ngike el Ngarbab el Ulemeob, el Jehovah el Dios, e mo mesiou er ngii! Tiaikid sel Baradis el ngar er tia el chutem el lullekoi er ngii a Jesus el mo er ngike el chad el mle kltekotel er a kerrekar er a bita er ngii el kmo: “Ke mo obengkek el ngar a Baradis.” (Lukas 23:43) Ngkmal klou a ultutelel el dosuub a betok el kirel a Jesus Kristus, el oeak ngii e aika el rokui el klengeltengat a mo meketmokl.